Karl Heinrich Weizsäcker

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Karl Heinrich von Weizsäcker (født 11. desember 1822 i Öhringen som Karl Heinrich Weizsäcker, død 13. august 1899 i Tübingen) var en protestantisk teolog. Hans bror var historikeren Julius Weizsäcker (1828–1889).

Karl Heinrich von Weizsäcker var fra 1861 professor i kirkehistorie og dogmatisk historie ved Universität Tübingen. Senere ble han universitetets kansler.

Weizsäcker var en førende representant for den historisk-kritiske metode. Hans hovedverk er Das apostolische Zeitalter der christlichen Kirche. For sine fortjenester ble Weizsäcker adlet av Württembergs konge.

Han ble i 1848 gift med Auguste Sophie Dahm (1824–1884), og fikk tre barn:

  • Sophie (1850 – nach 1910) ∞ 1875 Adolf von Bilfinger (1846–1902), overhoffpredikant, tre sønner
  • Karl von Weizsäcker (1853–1926), württembergsk politiker og statsmann, bl.a. statsminister gjennom 12 år, to sønner
  • Marie (1857–1939) ∞ 1875 Paul von Bruns (1846–1916), kirurg, professor i medisin, to sønner

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]