Juan de Sepúlveda

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Juan de Sepúlveda

Juan Ginés de Sepúlveda (født 1489, død 1573) var en spansk humanist, filosof og teolog.

Sepúlveda begynte sine studier i Córdoba, og fra 1510 i Alcalá de Henares, hvor han fikk sitt baccaulaureat i kunst og teologi. I 1515 kom han til Bologna, hvor han oppnådde doktorgraden i begge disipliner, stiftet bekjentskap med humanisten Luis Lucena, Giulio de' Medici og pave Hadrian VI, og gikk inn i dominikanerordenen.

Han oversatte Aristoteles' «Politikken» i 1548, som han senere kom til å bygge på. Etter plyndringen av Roma i 1527 flyttet han til Napoli. I I 1533 og 1534 skrev han til Erasmus fra Roma om forskjellene mellom Erasmus' greske nytestamente (textus receptus) og Codex Vaticanus Graece 1209. Han er kjent som Bartolomé de las Casas' motstander i Valladolid-disputten i 1550 omkring rettferdiggjørelsen av den spanske erobring av Vestindia. Sepúlveda forsvarte det spanske imperiets rett til erobring, kolonisering og omvendelse av den nye verdens innfødte, med utgangspunkt i naturrettsfilosofi.

Valladolid-disputten ble iverksatt av keiser Karl V, kongen av Spania, for å gi svar på om indianerne var i stand til selvstyre, og om de var mennesker i samme forstand som de i den gamle verden. Sepúlveda hevdet at indianerne var «naturlige slaver»; dette bygget han blant annet på Aristoteles' «Politikken», men også på Bibelen. Las Casas imøtegikk argumentasjonen med at Kristus var herre over alle verdens folk, også de som ikke kjente kristendommen. I vår tid kan Sepúlvedas oppfatninger virke svært støtende, men de var ikke ualminnelige i hans samtid. Karl V valgte til slutt en mellomposisjon, som formulert av Francisco de Vitoria.