Joseph Frans Lescrauwaet
| Joseph Frans Lescrauwaet | |||
|---|---|---|---|
,_nr._15,,_Bestanddeelnr_932-8701.jpg) | |||
| Født | 19. juni 1923 Amsterdam | ||
| Død | 19. nov. 2013[1] (90 år) Tilburg[2] | ||
| Beskjeftigelse | Teolog, universitetslærer, katolsk prest (1948–), forkynner, katolsk biskop (1984–) | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Nederlandene | ||
Joseph «Jos» Frans Lescrauwaet, M.S.C. (født 19. juni 1923 i Amsterdam i Nederland, død 19. november 2013 i Tilburg) var en nederlandsk katolsk ordensmedlem og teolog som var hjelpebiskop i Haarlem.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Prest[rediger | rediger kilde]
Joseph Frans Lescrauwaet sluttet seg til Jesu Hjerte-misjonærene og ble presteviet 12. september 1948. I 1957 mottok han doktorgrad for en avhandling om den liturgiske bevegelse i den nederlandske reformerte kirke fra et økumenisk perspektiv. Fra 1957 var han professor i systematisk teologi og økumenisk teologi, først ved Fakultet for katolsk teologi ved Universitetet i Tilburg (1967-1978) og senere ved KU Leuven (1978-1984). Han var også professor ved sitt ordenssamfunns presteseminar.
I 1976 var han en av de første redaktører av det nystiftede teologiske magasin «Communio». I 1979 var Lescrauwaet sekretær for den særlige bispesynode for Nederland.
Biskop[rediger | rediger kilde]
Den 19. oktober 1983 utnevnte pave Johannes Paul II ham til hjelpebiskop i Haarlem og titulærbiskop av Turres Concordiae. Biskopen av Haarlem, Hendrik Joseph Alois Bomers CM, bispeviet den 14. januar året etter; medkonsekratorer var Hubertus Cornelis Antonius Ernst, biskop av Breda, og Johannes Antonius de Kok O.F.M., hjelpebiskop i Utrecht. Han ble også generalvikar for bispedømmet.
Den 22. mars 1995 innvilget pave Johannes Paul II hans tidlige søknad om fratreden. Fram til 2001 var han åndelig leder og lærer ved Sint Janscentrum, presteseminaret for bispedømmet 's-Hertogenbosch.
Verker i utvalg[rediger | rediger kilde]
- Hoe dient het geloof de vermenselijking van ons bestaan?, in 'Kerk en wereld - bijdragen voor prof. J.J. Loeff' (1973)
- De bijbel over de christelijke eenheid; Communiteit van Taizé (1961)
- De actuele oecumenische situatie; Compendium van het oecumenisme (1962)
- Oecumenische ervaring van het Book of Common Prayer (1975)
- De wereld is niet alleen (1977)
- Kerk: institutie of beweging?, Radbouddag 1978
- Het mysterie in de liturgie (1994)
Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
- Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
- Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
- Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
- Biskop Eugène-Charles-Joseph de Mazenod (1782-1861) *1832
- Kardinal Joseph Hippolyte Guibert (1802-1886) *1842
- Kardinal François-Marie-Benjamin Richard de la Vergne (1819-1908) *1872
- Kardinal Pietro Gasparri (1852-1934) *1898
- Kardinal Paolo Giobbe (1880-1972) *1925
- Kardinal Bernardus Johannes Alfrink (1900-1987) *1951
- Biskop Hendrik Joseph Alois Bomers (1936-1998) *1978
- Biskop Joseph Frans Lescrauwaet (1923-2013) *1984[3]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Catholic-Hierarchy.org, katolsk hierarki ID lesc, www.catholic-hierarchy.org, besøkt 1. juli 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Freebase-data fra Google[Hentet fra Wikidata]
- ^ catholic-hierarchy.org lesc, lest 9. april 2022