Josef Sprinzak

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Josef Sprinzak
Josef Sprinzak
Født 8. desember 1885
Russland Moskva i Russland
Død Israel 28. januar 1959
Jerusalem i Israel
Yrke Politiker, Knessets første ordførende leder (1949–1959) og fungerende president (1952)

Josef Sprinzak (hebraisk: יוסף שפרינצק, født 8. desember 1885, død 28. januar 1959) var en ledende sionistisk aktivist i den første halvdel av 1900-årene, en Israelsk politiker, og den første ordførende leder i Knesset (19491959).

Sprinzak ble født i Moskva, Russland, men grunnet fordrivelsen av jøder i 1891 flyttet hans familie til Chișinău, der han ble en av grunnleggerne av Tze'irei Zion (Sionistisk Ungdom). I 1908 påbegynte han sin utdannelse ved det medisinske fakultetet ved American University in Beirut, og i 1910 bosatte han seg i Palestina under den Andre aliyah.

Sammen med Eliezer Kaplan, ledet Sprintzak Hapoel Hatzair («de unge arbeidere»), en sionistisk, sosialistisk bevegelse som var blitt dannet i 1905, og som i 1930 var en av organisasjonene som stod bak dannelsen av Mapai. Dens medlemmer var pro-Britiske og støttet Chaim Weizmann.[1] I 1920 var han blant grunnleggerne av Histadrut, hvor han var generalsekretær i perioden 19451949.

Den 15. juli 1948 ble Josef Sprinzak valgt til ordførende leder av Israels første provisoriske parlament.[2] og bidro til å legge grunnlaget for Israels parlamentariske demokrati.[3] I 1949 ble han valgt til Knessets første ordførende leder, et embede han besatt frem til sin død i 1959.

Etter Chaim Weizmanns død, var Josef Sprintzak fungerende president fra 9. november 1952 til 10. desember 1952.

Hans sønn Yair Sprinzak har også vært innvalgt i Knesset.

Fotnoter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Sofer, 2003, pp. xi; xii; 99.
  2. ^ Goldberg, 2003, s. 32.
  3. ^ Sofer, 1998, s. 115.

Referanser[rediger | rediger kilde]