Josef Mohr

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Josef Mohr
FødtJoseph Franz Mohr
11. des. 1792[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Salzburg[5][3]
Død4. des. 1848[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (55 år)
Wagrain[6][7][8]
BeskjeftigelseKomponist, skribent, prest, lyriker, katolsk prest Rediger på Wikidata
NasjonalitetØsterrike[9]
GravlagtWagrain
Friedhof der Pfarrkirche hl. Rupert

Stille Natts-museet og kapellet i Oberndorf.

Josef Franz Mohr (født 11. desember 1792 i Salzburg i Østerrike, død 4. desember 1848 i Wagrain) var en katolsk prest i fyrsterkebispedømmet Salzburg. Sammen med komponisten Franz Gruber er han opphavsmann til den velkjente julesalmen Stille Nacht, heilige Nacht, som ble fremført første gang i 1818 i Oberndorf, ikke langt fra Salzburg.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Josef Mohr var ett av flere uekte barn av musketeren Franz Mohr og hans senere hustru Anna (født Schoiber). Han vokste opp i huset Steingasse Nr. 31 i Salzburg. Faren deserterte snart både fra det militære og fra kone og barn. Med finansiell støtte fra Salzburgs domvikar Johann Nepomuk Hiernle, som innså Mohrs musikalske talent, kunne han studere først ved Akademisches Gymnasium i Salzburg og fra 1808 til 1810 ved benediktinerstiftet Kremsmünsters gymnasium i Oberösterreich. Han avsluttet med et treårig teologisk studium.

Prest[rediger | rediger kilde]

Den 21. august 1815 ble han med pavelig tillatelse (da nødvendig for uekte barn) presteviet av bispedømmet Passaus hjelpebiskop Karl Kajetan von Gaisruck.

Fra 1815 til 1817 var Mohr koadjutor i Ramsau bei Berchtesgaden og så Mariapfarr, og forfattet der i 1816 teksten til julehymnen Stille Nacht, heilige Nacht. I august 1817 kom Mohr til Oberndorf bei Salzburg for å assistere Pfarrprovisor Josef Kessler.

Tidlig i oktober klaget Pfarrprovisor Georg Heinrich Joseph Nöstler, Kesslers etterfølger, i et brev til konsistoriet i Salzburg, på koadjutor Joseph Mohr. Konsistoriet bad dekanen i Sankt Georgen ved Oberndorf om en rapport om klagen fra Nöstler. Johann Felix Perner, dekan og sogneprest i Sankt Georgen, fremla de virkelige saksforhold, og dermed forble Mohr i Oberndorf. For julenattsmessen 24. desember 1818 tonesatte Franz Xaver Gruber Joseph Mohrs dikt Stille Nacht, heilige Nacht.

I september 1819 forlot Mohr Oberndorf. Senere stillinger hadde han i menighetene Kuchl, Golling, Vigaun, Anthering, Eugendorf, Hof og Hintersee (1827–1837). Fra 1837 virket Mohr som vicarius ved den gotiske sognekirken i Wagrain.

Fader Josef Mohr var sterkt sosialt engasjert, noe han hadde utløst variende reaksjoner allerede i Oberndorf. Men det er særlig fra Wagrain, der han virket i over ti år, at han etterlot seg de tydeligste spor. Han utvidet den alt for lille skolen, opprettet et utligningsfond for å muliggjøre at barn fra ubemidlede kår skulle kunne betale skolepengene, og tok seg av fattige og eldre. Han tok også initiativet til det fattig- og eldrehjem som skulle stå ferdig etter hans død. Mesteparten av sin prestelønn gav han til slike prosjekter.

Arkivfunn i 2006[rediger | rediger kilde]

Frem til 2006 ble det antatt at Mohr og Gruber hadde samarbeidet om bare én hymne. Men da ble det funnet enda en i Wagrains sognearkiv, som var innlevert til Salzburgs bispedømmearkiv. Det dreier deg om ren versjon av «Te Deum» med tekst av Joseph Mohr og melodi av Franz Xaver Gruber.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Salzburgwiki, oppført som Joseph Mohr, Salzburgwiki ID 2759[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator xx0007029, besøkt 23. november 2019[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Joseph Mohr, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id mohr-joseph[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Allmusic, AllMusic artist-ID mn0000227163[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ citizensvoice.com[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ www.christianhistoryinstitute.org[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ www.thebluegrassspecial.com[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ www.nytimes.com[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]