Jigme Khesar Namgyel Wangchuck

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Kong Jigme Khesar Namgyel Wangchuck

Jigme Khesar Namgyal Wangchuck (født 21. februar 1980) er den femte Druk Gyalpo (Dragekongen) i Bhutan, etter at den nåværende statsskikken ble innført av hans tippoldefar i 1907. Han overtok tronen etter sin far 15. desember 2006, to år tidligere enn opprinnelig varslet. En stor kroningsseremoni fant sted 6. november 2008.

Kongen har studert ved Cushing Academy og ved Wheaton College i Massachusetts før han avla sin eksamen ved Magdalen College ved Universitetet i Oxford. Han studerte ved the Foreign Service Program og har en mastergrad i statsvitenskap.[1] Som kronprins reiste han mye i utlandet, og representerte sitt land, og han deltok i arbeidet i flere kulturelle, sosiale og økonomiske organisasjoner.

Den forrige kongen, Jigme Singye Wangchuck kunngjorde opprinnelig i desember 2005 at han ville abdisere i 2008, og overlate tronen til sin sønn, kronprinsen. Han sa samtidig at arbeidet med å overføre ansvar og oppgaver ville bli en løpende prosess.[2] Ett år senere kunngjorde kongen sin umiddelbare abdikasjon.

Familie[rediger | rediger kilde]

Namgyal er eldste sønn av ekskongen Jigme Singye Wangchuck og hans tredje kone, Ashi Tshering Yangdön.[3] Han har to yngre helsøsken, og fire halvsøstre og tre halvbrødre som er barn av farens tre andre koner. Alle de fire dronningene er søstre. Namgyal er ugift.

I en tale til landets nasjonalforsamling 20. mai 2011 kunngjorde kongen at han i oktober 2011 skal gifte seg med Jetsun Pema.[4] Bryllupet vil bli arrangert i tråd med landets religiøse tradisjoner, uten store offentlige festligheter.[5]

«Prince Charming»[rediger | rediger kilde]

Som kronprins deltok Namgyal under 60-årsjubileet for Thailands kong Bhumibol i juni 2006. Jubileet samlet kongelige fra 25 land, og «Prince Jigme», som han ble kalt i mediene, var med sine 26 år den yngste av gjestene. Thailandske medier både fanget opp og dyrket fram en bølge av kvinnelige fans. Avisene omtalte ham snart som «Prince Charming», og bragte daglige saker om prinsen, om landet Bhutan og om turisme i landet i flere uker etter besøket.[6] Da han i november 2006 vendte tilbake til Thailand i forbindelse med en botanisk utstilling mottok han en æresdoktorgrad fra Rangsituniversitetet i Bangkok.[7][8]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]