Jerusalemdagen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Israelere feirer Jerusalemdagen ved Vestmuren, 2004
Opptog gjennom Jaffa-gata

Jerusalemdagen (hebraisk יום ירושלים, Yom Yerushalayim) er en israelsk nasjonal helligdag hvor man minnes gjenforeningen av Jerusalem og gjenopprettingen av jødisk kontroll over Gamlebyen i 1967.

Dagen blir markert med statsseremonier, minnemarkeringer over soldater som døde i slaget om Jerusalem, parader gjennom den nedre delen av Jerusalem, opplesning av Hallelbønnen i synagogen, forelesninger om Jerusalem-relaterte temaer, sang, dans og spesielle tv-program. Skolebarn i landet lærer om Jerusalems viktighet, og skoler i selve byen har festsamlinger. Borgermesteren holder en mottakelse som er åpen for hele det offentlige.

Noen medlemmer av ultra-ortodokse samfunn feirer ikke Jerusalemdagen fordi de ikke anerkjenner statens embetsområde.

Historie[rediger | rediger kilde]

Under FNs delingsplan i 1947, som førte til opprettelsen av to stater i Palestina – en jødisk stat og en arabisk stat – var det planlagt at Jerusalem skulle bli en internasjonal by, hverken arabisk eller jødisk. Ledelsen i det jødiske samfunnet aksepterte planen, inkludert internasjonaliseringen av Jerusalem, mens araberne var uenige. Da Israel erklærte seg uavhengig i 1948, ble landet massivt angrepet av det arabiske naboer. Jordan tok over Øst-Jerusalem og Gamlebyen. Israelske styrker forsøkte å lage en avtale med de for å drive jordanerne bort, men oppnådde det ikke. På slutten av Israels uavhengighetskrig var Jerusalem delt mellom Israel og Jordan. Gamlebyen og Øst-Jerusalem var fortsatt okkupert av Jordan, og de jødiske beboerne ble drevet ut. Under jordansk styre ble Gamlebyens synagoger revet ned, og den jødiske gravlunden på Oljeberget ble plyndret for gravsteiner, som senere ble brukt som brusteiner og byggematerialer. Området rundt Vestmuren ble gjort om til en offentlig søppelhaug.

Dette endret seg i 1967 som et resultat av seksdagerskrigen. Før starten på krigen sendte Israel en beskjed til kong Hussein av Jordan der de sa at Israel ikke ville angripe Jerusalem eller Vestbredden dersom den jordanske fronten forholdt seg stille. Under press av egypterne og basert på misledende rapporter begynte Jordan å skyte på israelske bosetninger i Israel, hvilket Israel besvarte 6. juni ved å åpne østfronten. Den følgende dagen, 7. juni 1967 (28 Iyar 5727), erobret Israel Gamlebyen i Jerusalem.

Senere den dagen erklærte forsvarsministeren Moshe Dayan følgende:

Sitat Denne morgenen frigjorde Israels forsvarsstyrker Jerusalem. Vi har forent Jerusalem, Israels delte hovedstad. Vi har kommet tilbake til den helligste av våre hellige plasser, for å aldri skilles fra den igjen. Til våre arabiske naboer gir vi, også denne gangen – og med ytterligere ettertrykk &ndsah; våre hender i fred. Og til våre kristne og muslimske medborgere, lover vi høytidelig full religiøs frihet og rettigheter. Vi kom ikke til Jerusalem på grunn av andres mennesker hellige steder, og ikke for å blande oss inn i tilslutningen til andres tro, men for å beskytte dens enhet, og leve der sammen andre, i fellesskap. Sitat
[1]

Krigen endte med en våpenhvile 11. juni 1967.

12. mai 1968 annonserte regjeringen en ny helligdag – Jerusalemdagen, som skulle seires hver 28. i måneden Iyar, på datoen da den delte byen Jerusalem ble forent til en i den hebraiske kalenderen. 23. mars 1998 vedtok Knesset loven om Jerusalemdagen, og opprettet med det dagen som en nasjonal helligdag.

En av temaene på Jerusalemdagen, basert på et vers i Salmenes bok, er «Ke'ir shechubra la yachdav» – «Jerusalem, du velbygde! Du er lik en by som er tett sammenføyd.» (Salme 122:3).

Jerusalemdagen i den gregorianske kalenderen[rediger | rediger kilde]

I den gregorianske kalenderen faller Jerualemdagen på disse dagene i følgende år:

Den 40. jubileumsfeiringen[rediger | rediger kilde]

Slagordet for Jerusalemdagen i 2007, som markerte den 40. jubileumsfeiringen for gjenforeningen av Jerusalem, var «Mashehu Meyuhad leKol Ehad» (hebriask משהו מיוחד לכל אחד), Noe spesielt for alle), med ordspill på ordene «meyuhad» (spesiell) og «me'uhad» (forent). For å markere feiringen, var innfartsveien til mellom Jerusalem og Tel Aviv markert med dekorativ blå belysning som skulle stå der gjennom året. Paraden planlagt for dagen regnet bort (regnfallet i mai er sjeldent).

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Det 40. jubileet for gjenforeningen av Jerusalem, Israels utenriksminister, 16. mai 2007: "This morning, the Israel Defense Forces liberated Jerusalem. We have united Jerusalem, the divided capital of Israel. We have returned to the holiest of our holy places, never to part from it again. To our Arab neighbors we extend, also at this hour—and with added emphasis at this hour—our hand in peace. And to our Christian and Muslim fellow citizens, we solemnly promise full religious freedom and rights. We did not come to Jerusalem for the sake of other peoples' holy places, and not to interfere with the adherents of other faiths, but in order to safeguard its entirety, and to live there together with others, in unity."

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]