Jern(III)oksid

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Jern(III)oksid
Jern(III)oksid
Jern(III)oxid
Jern(III)oksid
Identifikatorer
CAS-nummer 1309-37-1
SMILES eMolecules & PubChem
Kjemiske egenskaper
Molar masse 159,688 g/mol
Utseende Rødbrunt pulver
Tetthet 5,240 kg/m3
Smeltepunkt 1565 °C
Løselighet Uløselig
Produksjon av oker i VEB Kali-Chemies farbikk i Berlin.

Jern(III)oksid eller rødrust har den kjemiske formelen Fe2O3 og er ett av flere jernoksider. Den forekommer naturlig i flere ulike mineraler, fremfor alt hematitt (α-Fe2O3), ferrihydritt (5Fe2O3·9H2O) og maghemitt (γ-Fe2O3).

Egenskaper[rediger | rediger kilde]

α-form[rediger | rediger kilde]

Alfa-formen er den vanligste formen av jernoksid og er også den som finnes i hematitt. Den er antiferromagnetisk opp til ca. -13 °C og svakt ferromagnetisk opp til 677 °C (Néel-temperaturen).

Ved temperaturer over 1550 °C henfaller den til Fe3O4 og oksygen.

β-form[rediger | rediger kilde]

Beta-formen er metastabil og konverterer til α-form om den varmes opp til 500 °C.

γ-form[rediger | rediger kilde]

Også gamma-formen er metastabil og konverterer til α-form eller ε-form om den varmes opp. Den er ferrimagnetisk og er den fromen som gjenfinnes i mineralet maghemitt.

ε-form[rediger | rediger kilde]

Epsilon-formen har egenskaper som ligger mellom α- og γ-form. Den er metastabil og konverterer til α-form ved 500 – 750 °C. Den forekommer ikke i ren form, men kun sammen med α- og γ-former.

Anvendelse[rediger | rediger kilde]