Jens Amundsen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Jens Amundsen (født 27. desember 1820Hvaler, død omkring 1886. Foreldre Ole og Anne Amundsen) var en betydningsfull norsk skipsreder i andre halvdel av 1800-tallet. Han var far til Roald Amundsen.

På begynnelsen av 1850-tallet kjøpte han et landområde på Hvidsten i Borge nær utløpet av Glomma og fikk i 1857 bygget hjemmet «Tomta». Her ble Roald Amundsen født, og huset har senere beholdt i den stilen som var under hans levetid.

Ifølge Utenriksdepartementet var Jens Amundsen blant annet engasjert i transport av kinesiske kulier fra Asia til Karibia. I 1866, omtrent seks år før sønnen Roald ble født, ble kaptein Amundsen nær drept under et opprør blant kuliene ombord på fullriggeren «Constantin». Han ble reddet av styrmannen ombord, men bar siden med seg et karakteristisk arr fra øret og ned til munnviken.[1]

Episoden, hvis man kan kalle det så – er også omtalt i Odd Arnesens biografi: Roald Amundsen som han var, som ble utgitt første gang i 1929. Historien er også gjengitt i Tor Bomann-Larsens store biografi Roald Amundsen en biografi fra 1995, men her har forfatteren med sin sans for dramaturgi føyet til at kaptein Jens Amundsen kronet sin seier over kuliene ved å tvinge dem til å dømme sin opprørsleder til døden.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ "Internasjonal rett: Folkerett og menneskerettigheter" Utenriksdepartementet

http://digitalarkivet.uib.no/ Hvaler 1816-1845 side 26.