Jaroslav I av Kiev
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jaroslav I (kalt Jaroslav den vise) (født i 978, død i 1054) (russisk: Ярослав, kristennavn: Georg, Norrønt: Jarizleifr) var storfyrste av Kievriket fra 1019 til 1054. Han var sønn av Vladimir I og Rogneda av Polotsk (noen kilder sier Anna av Bysants).
Etter sin fars død i 1015 kjempet Jaroslav lenge mot sine brødre om tronen, og søkte støtte i Sverige. Han erobret med hjelp av væringene Kiev i 1019. Under hans styre blomstret kirken, kulturen og den militære makten markant. Under Jaroslavs styre ble den første lovboken for riket utgitt, Russkaja pravda.
Jaroslav var gift med den svenske prinsessen Ingegjerd Olofsdatter som opprinnelig var lovet bort til Olav Haraldsson, og som på sine gamle dager gikk i kloster og ble helgenkåret som den hellige Anna av Novgorod. Jaroslav og Ingegerd var vertskap for Olav og hans følge da de gikk i eksil i Russland før Stiklestad.
Hans datter Elisaveta Yaroslavna, eller Ellisiv av Kiev som hun kalles i norsk tradisjon, ble gift med kong Harald Hardråde.
Denne historie- og Russlandrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull. Om du vet mer om temaet kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den.En stubbmerking uten oppgitt grunn kan fjernes ved behov.
