Jakovlev Jak-40
| Jak-40 | |||
|---|---|---|---|
| Informasjon | |||
| Produsent | Yakovlev | ||
| Første flyvning | 21. oktober 1966 | ||
| Introdusert | September 1968 | ||
| Brukes av | Aeroflot | ||
| Produsert | 1967-1981 | ||
| Antall produsert | 1011 | ||
| Spesifikasjoner | |||
| Lengde | 20,36 m | ||
| Høyde | 6,50 m | ||
| Vingespenn | 25 m | ||
| Vingeareal | 70 m² | ||
| Egenvekt | 9 400, 10 000 kg | ||
| Vekt (lastet) | 16 100, 17 200 kg | ||
| Motorer | 3 * Ivchenko AI-25 turbofanmotorer | ||
| Topphastighet | 550 km/t | ||
| Marsjhøyde | 8 100 m | ||
| Rekkevidde | 1 800, 2 500 km | ||
Jakovlev Jak-40 (NATO-kallenavn Codling) er et russisk passasjerfly med tre jetmotorer, og regnes som forgjengeren til Jak-42. Jak-40 likner størrelsesmessig på Fokker F-28, men har istedet tre motorer i samme konfigurasjon (såkalt «s-duct») som for eksempel Tupolev Tu-154 og Boeing 727.
Flyet ble produsert i 1 011 [trenger referanse] eksemplarer mellom 1966 og 1981 (serieprodusert fra 1967). Flyet ble produsert i fire serier, og i mange varianter. I luksusutgaven var flyet konfigurert med 8-20 seter, og i vanlig utgave var det konfigurert med 23-36 seter.
Flyet ble etterhvert oppgradert og økte sin startvekt til 17 200 kg og sin rekkevidde til 2 500 km. [1] [2]
[rediger] Flyselskaper
Flyselskaper som har operert flyet, er foruten Aeroflot, CSA, LOT og Malév, selskaper i land som under den kalde krigen var dominert av, og mottok støtte fra Sovjetsamveldet.
[rediger] Ulykker med flytypen
Aviation Safety Network har registret 101 ulykker med flyet mellom 1970 og 2000. [3]