Jaguar E-type

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Jaguar E-Type
SeriesoneJag.jpg
Produsent Jaguar
Produsert 19611974
Klasse Sportsbil
Karosserityper Todørs coupé
Generasjoner 3
Forgjenger Jaguar XK150
Etterfølger Jaguar XJ-S
Tekniske data
Motor 3.8 liter
4.2 liter
5.3 liter V12

Jaguar E-type, eller XK-E, er en sportsbil produsert av britiske Jaguar mellom 1961 og 1974. E-type revolusjonerte måten å bygge sportsbiler på, og hadde ytelser, kjøreegenskaper og et utseende som lå langt foran sine konkurrenter. Dessuten var bilen adskillig billigere enn konkurrentene, noe som sørget for gode salgstall. Mer enn 70 000 eksemplarer ble solgt i løpet av 14 år.

I 2004 plasserte magasinet Sports Car International E-type på førsteplass over listen Top Sports Cars of the 1960s.

Historie[rediger | rediger kilde]

E-type ble opprinnelig designet og presentert som en grand tourer i toseters coupéform (FHC, Fixed Head Coupé) eller som cabriolet (OTS, Open Two Seater). 2+2-utgaven med forlenget akselavstand ble lansert flere år senere.

Modellen ble bygget i tre ulike utgaver, vanligvis kalt «Series 1», «Series 2» og «Series 3». En overgangs-serie mellom Series 1 og Series 2 kalles uoffisielt for «Series 1½».

I tillegg ble flere varianter produsert i mindre antall:

  • En lettvekts-modell, som var ment som en slags erstatter til D-type. Jaguar planla produksjon av 18 eksemplarer, men kun 12 ble bygget. Av disse er én ødelagt og to bygget om til coupé.
  • «Low Drag Coupé» var en teknisk øvelse som senere ble solgt til en racerfører. Bilen er i dag en del av en privat samling.
En 1963 Series 1 3.8 E-Type utstilt i Indianapolis.
1966 Jaguar Series 1 4.2 E-Type Roadster

Series 1 (1961-1968)[rediger | rediger kilde]

Series 1 ble introdusert i mars 1961, og var utstyrt med en 3.8-liters Jaguar XK6-motor med seks sylindre og triple forgassere fra XK150S. De første 500 eksemplarene hadde flatt gulv og eksterne panserhengsler, noe som i dag gjør dem mer sjeldne (og verdifulle). Deretter ble gulvene senket for å gi mer benplass, og panserhengslene ble flyttet inn under panseret. 3.8-litersmotoren ble økt til 4.2 liter sent i 1964.

Alle modeller var utstyrt med uavhengig hjuloppheng og skivebremser på alle hjul, noe som var uvanlig for biler på den tiden.

Series 1 kan gjenkjennes ved at hovedlyktene er dekket av glass (frem til 1967), signallys og baklykter over støtfangerne og eksosrøret under nummerskiltet bak.

Bilene med 3.8-liters motor har skinntrukne bøttestoler, aluminiumstrukket instrumentpanel (endret til vinyl og skinn i 1963) og en firetrinns girkasse uten synkronisering i 1. gir. Bilene med 4.2-liters motor har mer komfortable seter, bedre bremser og elektronikk samt synkronisering på alle gir. Dessuten har de et emblem på bakluka med teksten «Jaguar 4.2 Litre E-type».

En 2+2-utgave av coupémodellen ble lansert i 1966. Denne kunne også leveres med automatgir, og var litt lengre med andre takvinkler enn de andre modellene.

Det ble også bygget en overgangsserie i 196768, uoffisielt kalt «Series 1½», som er svært like Series 1. Forskjellene er åpne hovedlykter, andre knapper og noe mindre effekt i USA-utgavene. Enkelte Series 1½-biler har også doble kjølevifter og justerbare seterygger.

Series 2 (1969-1971)[rediger | rediger kilde]

Kjennetegn på Series 2 er blant annet åpne hovedlykter uten glassdeksler, hel støtfanger bak, bedre kjøling takket være en større «munn» foran og doble elektriske vifter, samt oppgraderte bremser. Modellen fikk også nytt interiør og dashbord, samt både air conditioning og servostyring tilgjengelig som ekstrautstyr.

Series 3 (1971-1974)[rediger | rediger kilde]

En ny 5.3-liters V12-motor ble introdusert, samt oppgraderte bremser og servostyring som standard. FHC-karosseriet utgikk (Fixed Head Coupé), og V12-modellen var kun tilgjengelig som cabriolet eller 2+2 coupé. Cabriolet-utgaven var bygget på samme plattform som 2+2-modellen, med lengre akselavstand.

Low Drag Coupé (1962)[rediger | rediger kilde]

Kort tid etter introduksjonen av E-type ønsket Jaguar å finne ut av mulighetene for å bygge en bil som liknet mer på løpsbilen D-type, men med elementer fra E-types utseende. Dette første eksemplaret ble bygget for å teste konseptet, og ble designet kun som coupé fordi Jaguar innså at en coupé var lettere å bygge både lett og aerodynamisk. I motsetning til produksjonsmodellene, som hadde karosseri i stål, ble LDC bygget av aluminium. Bilen var utstyrt med en trimmet utgave av Jaguars 3.8-litersmotor med en eksperimentell sylindertopp Jaguar allerede hadde testet i Le Mans-biler.

Bilen ble ferdigstilt sommeren 1962, og solgt et år senere til Jaguar-føreren Dick Protheroe, som brukte den i løp en stund før han solgte den videre. Siden den gang har den vært i flere samleres eie, på begge sider av Atlanterhavet, og befinner seg nå hos en privat samler i England.

Lighweight E-type (1963-1964)[rediger | rediger kilde]

På mange måter var dette en videreutvikling av Low Drag Coupé. Den var bygget utelukkende av aluminium og andre lettvektsmaterialer, men var bygget som en cabriolet, i likhet med D-type. Bilen var utstyrt med en trimmet utgave av Jaguars 3.8-liters motor, som nå leverte en effekt på 300 hk. Minst én bil ble utstyrt med elektronisk bensininnsprøytning.

Bilene deltok i flere løp, men tok ingen seire.

Se også[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Jaguar E-Type – bilder, video eller lyd

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]