Jacques Cassard
| Jacques Cassard | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 30. sep. 1679[1] Nantes | ||
| Død | 21. jan. 1740[1] (60 år) Ham | ||
| Beskjeftigelse | Marineoffiser | ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
| Utmerkelser | Ridder av Sankt Ludvigsordenen | ||
Jacques Cassard (født 30. september 1679 i Nantes, død 21. januar 1740 i Ham) var fransk marineoffiserer og kaper.
Biografi[rediger | rediger kilde]
Cassard begynte karrieren som sjømann 14 år gammel på et handelsskip som familien eide. I januar 1697 gikk han inn i den franske marinen på fregatten «Éclatante».
I 1700 var Cassard kaptein på et handelsskip. Året etter brøt den spanske arvefølgekrigen ut og Cassard startet som kaper. I 1705 ble han kaptein på kaperfartøyet «Saint Guillaume» og kapret 12 handelsskip og raidet Cork. To år senere kapret han 13 handelsskip med «Duchesse Anne» og fikk en grad i marinen.
I 1709 ble Cassard forfremmet til kommandant og fikk i oppgave å eskortere en matkonvoi på 25 skip ombord på «Éclatant» med 68 kanoner. Den 29. april, med støtte fra «Sérieux», slo han fem engelske skip og konvoien kom trygt frem til Marseille.
Året etter ledet Cassard en skvadron som eskorterte en konvoi til Smyrna som hadde vært blokkert i Siracusa av en britisk flåte. Han kapret HMS «Pembroke» i slaget ved Siracusa. Konvoien nådde Toulon.
I desember 1711 fikk Cassard kommando over en seks skip stor skvadron og satte i gang et tokt der han angrep engelske, nederlandske og portugisiske kolonier på Kapp Verde-øyene og i Karibia.
Cassard pensjonerte seg i 1731. I 1736 ble han erklært sinnssyk etter å ha fornærmet kardinal de Fleury og ble holdt innesperret i Ham, hvor han døde fire år senere.
Referanser[rediger | rediger kilde]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Philippe Hrodej: Jacques Cassard. Armateur et corsaire du Roi-Soleil (= Histoire.). Presses Universitaires de Rennes, Rennes 2002, ISBN 2-86847-657-0.
- Roger Vercel: Visages de corsaires. René Duguay-Trouin, Robert Surcouf, Claude Forbin, Jean Bart. Albin Michel, Paris 1943.