Jørgen Cappelen Omsted

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jørgen Cappelen Omsted
Født24. aug. 1811Rediger på Wikidata
Eiker kommune
Død31. des. 1864Rediger på Wikidata (53 år)
Oslo
BeskjeftigelseForretningsdrivende Rediger på Wikidata
Akademisk gradExaminatus juris
NasjonalitetNorge

Jørgen Cappelen Omsted (født 24. august 1811 i Eiker, død 31. desember 1864 i Christiania) var en norsk forretningsmann. Hans og forretningspartneren John Collet Bredesens konkurs i 1864 førte til den såkalte «opplandske krisen» eller «Opplandskrisen».[1]

Liv[rediger | rediger kilde]

Omsted var sønn av grosserer Jørgen Cappelen Omsted og Marthe Christine Bang (1784–1815). Han ble første gang gift i 1835 med Olivia Arntzen (1810–1851), datter av sorenskriver Arne Arntzen. Med henne hadde han sønnen Arne Arntzen Omsted. I 1855 ble han gift igjen med Therbora Ursille Karine Rynning, datter av prost Ole Gaarder Rynning.

Faren hadde vært en velstående kjøpmann i Drammen og eier av gården Fossesholm, før han gikk konkurs etter Napoleonskrigene. Etter å blit privat dimittert som student i 1811 tok Omsted norsk juridisk eksamen i 1835 og bosatte seg i Solør, hvor han først var på svigerfarens kontor. I 1833 hadde han kjøpt gården Bjerke i Grue av Gunnerius Ulriksen. Etter sin svigerfars død i 1848 overtok han også nabogården Oppåker.

I Solør drev Omsted trelast- og inkassasjonsforretning. Han ble snart en rik mann, som drev forretninger sammen med John Collet BredesenOdals verk. I 1861 kjøpte de Eidsfoss jernverk sammen, som senere ble solgt til et engelsk interessentskap.

Høsten 1864 solgte Omsted gårdene sine til sønnen Arne Arntzen Omsted og flyttet til Christiania, hvor han døde like etterpå. Etter hans død viste det seg at han hadde garantert for store pengelån, særlig for Bredesen, og at boet var konkurs. Omsteds død førte til en kjede av konkurser i Solør, den såkalte «Opplandskrisen» eller «opplandske krisen». Ved det endelige oppgjøret av boet i 1878 viste det et underskudd på nesten 3 millioner kroner.

Bondegutten Gunder Paulsen arbeidet som inkassator på kontoret hos Solør omkring 1840. Han beskrev denne tiden senere i sine erindringer, som ble supprimert fordi de inneholdt ærekrenkende beskyldninger mot Omsted.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]