Ius civile
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ius civile (opprinnelig ius civile Quiritium) var det settet av rettsnormer i romerretten som gjaldt rettslige forhold mellom romersk borgere. Dette i motsetning til ius gentium som derimot kom til anvendelse i forhold mellom romerske borgere og andre borgere underlagt Romerriket.
Ius civile lå under bypretoren (Praetores Urbani), som både hadde en lovgiverfunksjon og en dømmende funksjon som øverste justismyndighet i disputter mellom borgere.
Utgangspunktet for ius civile var i Tolvtavleloven fra 462 f.Kr., men gjennom edikter fra tiltredende pretorer som offentliggjorde de retningslinjer og regler som de ønsket å legge til grunn for utøvelsen av sitt embede, ble stadig retten utvidet.
Denne romersk- og jusrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull. Hvis du vet mer om emnet, kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den eller foreslå endringer.En stubbmerking uten oppgitt grunn kan fjernes ved behov.
