Ius civile

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Ius civile (opprinnelig ius civile Quiritium) var det settet av rettsnormer i romerretten som gjaldt rettslige forhold mellom romersk borgere. Dette i motsetning til ius gentium som derimot kom til anvendelse i forhold mellom romerske borgere og andre borgere underlagt Romerriket.[1]

Ius civile lå under bypretoren (Praetores Urbani), som både hadde en lovgiverfunksjon og en dømmende funksjon som øverste justismyndighet i disputter mellom borgere. Utgangspunktet for ius civile var i Tolvtavleloven, men gjennom edikter fra tiltredende pretorer som offentliggjorde de retningslinjer og regler som de ønsket å legge til grunn for utøvelsen av sitt embede, ble stadig retten utvidet.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Anners, side 68
  2. ^ Anners, side 60-61

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Anners, Erik: Den europeiske rettens historie (ISBN 978-82-00-05843-4). Universitetsforlaget, 12. opplag 2008.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


romerskDenne romersk- og jusrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull. Hvis du vet mer om emnet, kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den eller foreslå endringer.
En stubbmerking uten oppgitt grunn kan fjernes ved behov.