It's All in the Game

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

«It's All in the Game» er en amerikansk populærmusikksang. Den ble en hit for Tommy Edwards i 1958. Carl Sigman skrev teksten i 1951 til en ordløs komposisjon fra 1911 betitlet «Melody in A Major», skrevet av Charles Dawes, senere USAs visepresident under Calvin Coolidge. Det er den eneste nummer én-pophiten som en amerikansk visepresident har vært med på å skrive.

Sangen har blitt en popstandard med coverversjoner av dusinvis med artister. Noen av dem har bltt mindre hitsingler.

Edwards' versjon er rangert som nummer 38 på The Billboard Hot 100 All-Time Top Songs-listen.[1]

«Melody in A Major»[rediger | rediger kilde]

Dawes, en bankpresident samt amatørpianist og -fløytist fra Chicago, komponerte melodien i 1911[2] uten avbrudd i sitt hjem i Evanston. Han spilte den for sin venn, fiolinisten Francis MacMillan, som tok med Dawes' noter til en forlegger. Dawes, kjent for sine føderale utnevnelser og som kandidat til USAs senat, ble overrasket over å finne et portrett av seg selv i et butikkvindu i State Street med eksemplarer av melodien til salgs. Dawes sa spydig: «I know that I will be the target of my punter friends. They would say that if all my notes were as bad as my musical ones, they are not worth the paper they were written on.

Melodien, ofte kalt «Dawes's Melody», fulgte ham inn i politikken, og han begynte gradvis å avsky og høre den hvorhen han befant seg.[3]

Den var én av favorittene til fiolinisten Fritz Kreisler, som brukte den som sitt avslutningsnummer, og i 1940-årene ble den plukket opp av musikere som Tommy Dorsey.[4]

«It's All in the Game»[rediger | rediger kilde]

Sommeren 1951 hadde låtskriveren Carl Sigman en idé til en sang, og det slo ham at «Dawes' Melody» passet til hans sentimentale tekst. Dawes var avgått ved døden i april samme år.

Den ble spilt inn på plate i 1951 av Carmen Cavallaro, Tommy Edwards, Sammy Kaye og Dinah Shore.[4] Edwards' versjon hadde størst suksess og nådde en førsteplass på Billboard Best Sellers In Stores-listen.[5]

Melodiens register ville ha vært vanskelig å synge, så den behøvde en omstrukturering.[6] Et jazzarrangement ble spilt inn på plate av Louis Armstrong (sang) og arrangør Gordon Jenkins med noe av Armstrongs «most honey-tinged singing». Jenkins kom til å produsere en versjon med Nat King Cole langs de samme linjene.[7]

I 1958 hadde Edwards bare én session igjen av sin kontrakt med MGM Records. Stereoinnspillinger hadde blitt gjennomførbare og det ble besluttet å spille inn en stereoversjon av «It's All in the Game» med et rock and roll-arrangement (Orchestra under the direction of Leroy Holmes). Singlen ble en hit og lå på førsteplassen på Billboard Hot 100-listen i seks uker fra 29. september 1958 og ble også den siste sangen til å toppe Billboard R&B Best Sellers-listen.[8] I november nådde sangen førsteplassen på den britiske singlelisten. Sangen hjalp til med å gi nytt liv til hans karriere i ytterligere to år.[5]

I 1999 var stereoversjonen med i filmen October Sky, basert på boken Rocket Boys av Homer Hickam, Jr. Hickam sa at det var hans favorittsang på high school og insisterte på den skulle bli brukt i filmen.

Innspillinger[rediger | rediger kilde]

«It's All in the Game» har blitt spilt inn på plate av forskjellige artister. Notable innspillinger inkluderer:

  • George Benson. Utgitt på hans album Weekend in L.A. i 1977.
  • Jackie DeShannon. Utgitt på hennes album What the World Needs Now Is Love i 1968.
  • Den australske sangeren Jason Donovan. Utgitt på hans album Let It Be Me i 2008.
  • Cass Elliott. Utgitt på hennes selvbetitlede album i 1972.
  • The Four Tops. Utgitt på singlen Motown M 1164 i 1970. Arrangert av Jerry Long. Produsent var Frank Wilson.
  • Robert Goulet. Utgitt på hans album Always You i 1961.
  • Merle Haggard. Utgitt på hans album It's All in the Game i 1984.
  • Keith Jarrett. Fremførte et solojazzpianoarrangement av sangen i 2001 på statsoperahuset i München. Senere ble den utgitt på livealbumet The Out-of-Towners i 2004.
  • The Lettermen. Utgitt på gruppas album She Cried i 1964.
  • Barry Manilow. Utgitt på hans album The Greatest Songs of the Fifties i 2006.
  • Johnny Mathis. Utgitt på hans albumThe Still Of the Night i 1989.
  • Van Morrison. Han hadde med sin versjon i side to-sangsyklusen på sitt album Into the Music (1979). Morrisons coverversjon ble votert som nummer 113 på Dave Marshs liste over 1001 Greatest Singles Ever Made. Den var B-siden til Morrisons sang «Cleaning Windows». Hans livealbum Live at the Grand Opera house Belfast fra 1984, hans doble livealbum A Night in San Francisco fra 1994 og hans limited editions album Live at Austin City Limits Festival fra 2006 har alle med sangen.
  • Cliff Richard. Utgitt på singlen Columbia DB 7083 i 1963. Arrangert og dirigert av Norrie Paramor.
  • Neil Sedaka. Utgitt på hans album Come See About Mre i 1984.
  • Tatsuro Yamashita. Utgitt på hans album med coverversjoner, Season's Greetings, i 1993.

Norsk versjon[rediger | rediger kilde]

Steinar Fjeld har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tiitelen «Det største spillet».

Innspillling[rediger | rediger kilde]

  • Steinar Fjeld, Knut P. Knutsens orkester. Utgitt på singlen RCA NA 1399 i 1972.[9]

Listeplasseringer[rediger | rediger kilde]

Artist Liste Høyeste
plassering
Uker på listen Dato for listeplassering
Tommy Edwards USA Billboard Best Sellers In Stores-listen[5] # 18 1951
Tommy Edwards Storbritannia Storbritannia[10] # 1 17 4. oktober 1958
Tommy Edwards USA Billboard R&B Best Sellers-listen[8] # 1 1958
Tommy Edwards USA Billboard Hot 100-listen # 1 1958
Cliff Richard Storbritannia Storbritannia[11] # 2 13 24. august 1963
Cliff Richard USA Billboard Hot 100-listen # 25 1963
The Four Tops Storbritannia Storbritannia[12] # 5 16 30. mai 1970
The Four Tops USA Billboard Best Selling Soul Singles-listen[13] # 6 1970
The Four Tops USA Billboard Hot 100-listen[13] # 24 1970

Fotnote og referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ The Billboard Hot 100 All-Time Top Songs
  2. ^ Publiseringsåret er 1912
  3. ^ Kauffman, Bill (Juni 2004): The Melodious Veep
  4. ^ a b Time Magazine 17. desember 1951:Veep's Waltz
  5. ^ a b c Bronson, Fred (2003): The Billboard Book of Number One Hits (3 rd ed.). Billboard Books
  6. ^ Carl Sigman's Legacy... (Intervju med hans sønn) Pianoforte Magazine
  7. ^ Friedwald, Will (6. juni 2001):The Old Songster The Village Voice
  8. ^ a b Whitburn, Joel (2004): Top R&B/Hip-Hop Songs 1942-2004 Record Research. Side 183
  9. ^ Se plateetiketten
  10. ^ Chart Stats -Tommuy Edwards - It's All In The Game
  11. ^ Chart Stats - Cliff Richard - It's All In The Game
  12. ^ Chart Stats - The Four Tops - It's All In The Game
  13. ^ a b Whitburn, Joel (2004): Top R&B/Hip-Hop Songs 1942-2004. Record Research. Side 212