Ishus

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Ishus var lagre for oppbevaring av naturis i blokker til bruk om sommeren og gjerne utover høsten. Huset eller rommet var isolert med doble vegger, golv og tak, gjerne med sagflis eller halm som isolasjonsmateriale i mellomrommene.

Isen ble saget ut av nærmeste vann eller sjøarm når den var frosset passe tykk. Denne virksomheten ble kalt isdrift. Isblokkene ble stablet i ishuset, som ble lukket. Det skulle åpnes så sjelden som mulig.

Isen ble brukt til isskap, til å holde kjøtt og fisk fersk hos salgsmenn og under transport, og til kuldeblanding når konditoren eller kolonialkjøpmannen skulle lage iskrem.

Bruken av ishus og issaging (isdrift) dabbet av etter hvert som andre kjølemetoder (elektrisk drevne apparater) ble vanligere.

I dagligtale kan man ennå høre replikker som: «Du lager ishus» om å glemme å lukke døren etter seg og «Det var som å være i et ishus» om det følelsesmessige klima som kan oppleves på randen av en skilsmisse, f. eks.