Innbyrdes forståelige språk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Innbyrdes forståelige språk er språk der brukerne av ett språk forstår et annet språk uten større problemer. Hvis det ikke er tilfellet, kaller man språka innbyrdes uforståelige. Det brukes noen ganger som et kriterium for å skille språk fra dialekter, selv om sosiolingvistiske faktorer også er viktige. Norsk, svensk og dansk er eksempler på innbyrdes forståelige språk.

Forståelighet mellom språk kan være asymmetrisk, slik at brukerne av ett språk har større forståelighet av det andre språket enn dette språkets brukere har av deres språk igjen. Det er først når dette forholdet er noenlunde symmetrisk at forståeligheten kan karakteriseres som «innbyrdes» eller «gjensidig». Innbyrdes forståelighet finnes i forskjellig grad blant beslektede språk eller språk som ligger nære hverandre geografisk, og kan ofte dreie seg om dialektkontinuum.