Infeksiøs lakseanemi

Infeksiøs lakseanemi (ILA) er en virussykdom som i hovedsak rammer laks, men som også kan forekomme hos oppdrettet regnbuelaks og vill sjøørret. ILA har blitt registrert i land som Norge, Canada, Skottland og Chile, og kan potensielt utgjøre et betydelig problem hos oppdrettsnæringen i form av stor dødelighet hos den infiserte fisken.

Smittestoff og smitteveier

Viruset som forårsaker infeksiøs lakseanemi er et akvatisk orthomyxovirus som har strukturelle likheter med de influensavirus som gir sykdom hos fugl og pattedyr.

Viruset angriper primært cellelaget (endotel) som kler innsiden av blodkar og hjertet. Sykdommen har en typisk smittsom opptreden. Vanligvis starter utbruddet i én merd og sprer seg over uker og måneder til nabomerder. ILA kan på mange måter karakteriseres som en «ulmebrann», men det er også registrert tilfeller med svært høy dødelighet. Vertikal overføring av ILA virus fra stamfisk til avkom kan ikke utelukkes, men anses å ha liten, eller ikke målbar betydning for spredning av ILA i norsk oppdrett.

Epidemiologiske undersøkelser av forekomst og spredning av genetisk ulike varianter av ILA-virus har vist at en lavvirulent eller avirulent form (HPR0) er vanlig utbredt, spesielt i gjeller. Infeksjonen med denne varianten synes å ha liten klinisk betydning. Det er antatt at mutasjoner hos denne HPR0-typen er opphav til virulent og sykdomsfremkallende ILA virus.

Sykdomstegn og diagnostikk

ILA-viruset forårsaker alvorlig anemi hos fisken som blir smittet. ILA-viruset angriper primært blodårene til laksen og fisken utvikler livstruende sirkulasjonsforstyrrelser og alvorlige blødninger i hud og indre organer. Man ser ulike manifestasjoner av ILA. I noen tilfeller ser en bare generelle tegn på sirkulasjonsforstyrrelser, mens andre ganger finner man mørke levre, svulne nyrer eller milt, eller blodopphopning i tarmen.

Nøyaktig lokalisering varierer, og blødningene kan være fraværende i tidlige stadier av sykdommen. Sykdommen ender med alvorlig anemi, med tynt, utvannet blod.

Infeksiøs lakseanemi ser ut til å være som de fleste influensavirus. Smitteveiene og naturlige reservoar for ILA-viruset er ikke helt kartlagt, men stillehavslaks, sjøørret og regnbueørret er alle resistente mot effektene til ILA-viruset og kan være potensielle smittebærere.

Den daglige dødelighet i merder med syk fisk er lav, typisk 0,5-1 promille, men kan øke tidlig sommer og vinter.