Idealgassloven

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Idealgassloven er en matematisk modell som beskriver tilstanden i en «ideell gass», først formulert av Benoit Clapeyron i 1834.[1]

Naturloven tar utgangspunkt i ideelle gasser, det vil si hypotetiske gasser bestående av like partikler uten masse og upåvirket av intermolekylære krefter.

Man tenker seg at molekylene i gassen kun støter sammen i elastiske støt, det vil si støt der ingen kinetisk energi går tapt. Dette gjør idealgassloven mest presis ved høye temperaturer (energi går ikke tapt under støt) eller ved lavt trykk (større distanser mellom molekyler).

Loven sier at i et system er forholdet mellom trykk, temperatur og volum alltid konstant:

pV = nRT

  • p = gassens trykk
  • V = gassens volum
  • n = stoffmende i mol
  • R = gasskonstanten
  • T = gassens temperatur

En enklere versjon kan sies å være den empiriske kombinerte gasslov:

pV/T = Konstant

Det vil si at dersom trykket eller volumet øker, må temperaturen øke tilsvarende for at forholdet holder seg konstant.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Clapeyron, E. (1834). «Mémoire sur la puissance motrice de la chaleur». Journal de l'École Polytechnique XIV: 153–90. (fransk) Facsimile at the Bibliothèque nationale de France (s. 153–90).