Id, ego, og super-ego

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Diagram over Freuds teori om psyken.

Id, ego og super-ego er de tre delene av det psykiske apparatet definert i Sigmund Freuds strukturelle modell av personligheten.

De er de tre teoretiske utlegninger gjelder hvis virksomhet og samhandling mentale liv er beskrevet. Ifølge denne modellen, er «id» den ukoordinerte instinktive trendene, «ego» den organisert realistiske delen av psyken, og «super-ego» den kritiske og moraliserende funksjon

Id[rediger | rediger kilde]

ID består av den uorganiserte delen av personlighetsstrukturen, og fungerer som «gledesprinsippet», som søker å unngå smerte eller søker umiddelbar glede og nytelse

I Freuds formulering:

«Det er den mørke, utilgjengelige del av personligheten vår, det lille vi vet om det har vi lært av vårt studium av drømme-arbeid og av å bygge nevrotiske symptomer, og det meste av dette er av negativ karakter og kan beskrives bare som en kontrast til ego. Vi nærmer oss ID med analogier: vi kaller det et kaos, en gryte full av boblende lyst ... Den er fylt med energi og kommer fra instinkter, men det har ingen organisasjon, produserer ingen kollektive vilje, men bare en prøver å oppnå tilfredsstillelse av instinktive behov underlagt overholdelse av glede-prinsippet.»

Ego[rediger | rediger kilde]

Ego fungerer i henhold til virkelighetsprinsippet, dvs. den søker å behage ID på realistiske måter som vil være til nytte på lang sikt i stedet for å bringe smerte.

Ego består av den organiserte delen av personligheten som inkluderer defensive, perseptuelle, intellektuelle-kognitive og utøvende funksjoner. Bevisste forhold ligger i ego, selv om ikke alle av driftene av ego er bevisst. Egoet skiller hva som er virkelig. Det hjelper oss å organisere våre tanker og skape fornuft av dem og verden rundt oss.

Super-ego[rediger | rediger kilde]

Super-egos mål er perfeksjon. Det består av at organiserte delen av personlighetesstrukturen, hovedsakelig men ikke helt bevisstløs, som inkluderer den enkeltes egos idealer, åndelige mål, og den synske byrået (ofte kalt "samvittighet") som kritiserer og forbyr sine stasjoner, fantasier, følelser og handlinger.

Super-ego arbeider i motsetning til id. Super-ego bestreber seg på å handle på en sosialt forsvarlig måte, mens ID bare ønsker umiddelbar selvtilfredsstillelse. Super-ego styrer vår følelse av rett og galt og skyldfølelse. Det hjelper oss å passe inn i samfunnet ved å få oss til å handle på sosialt akseptable måter.