Huahujing

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Huahujing (kinesisk: 化胡经; pinyin: Huàhújīng, W.-G.: Hua Hu Ching, «barbaromvendelsesklassikeren») er et daoistisk religiøst kinesisk verk som stammer fra ca. år 300 e.Kr. Det gir en beskrivelse av den formodentlig legendariske personlighet Laozis misjonsvirksomhet i India. Verker fremstiller buddhismen som om den skulle være en variant av daoismen.

Verket er kjent gjennom dokumentfunnene i Mogao-grottene ved Dunhuang i provinsen Gansu vest i Kina.

Litteratur[rediger | rediger kilde]