House

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

House er betegnelsen på en elektronisk dansemusikk-sjanger som oppstod i nattklubb-miljøer i Chicago på midten av 1980-årene. House videreførte «essensen i disco - dens rytmer, dens basslinjer, dens ånd - gjenskapt på utstyr som var like mye leker som de var musikkinstrumenter, av ungdom som var mer klubbere enn musikere».[1][2]

Betegnelsen ble først brukt om klubbscenen som musikksjangeren sprang ut av. Ordet house kommer fra nattklubben The Warehouse, og refererte opprinnelig til musikken som ble spilt der. [3] På slutten av 80-årene spredte house seg til Europa og ble spesielt populær i Storbritannia. Siden 90-årene har det oppstått en rekke undersjangre, som progressive house, ambient house, french house og electro house, men felles for alle er «four-to-the-floor»-beats og elektroniske instrumenter i form av trommemaskiner, synthesizere, og samplere.

Eksempler på populære house-artister inkluderer Daft Punk, Basement Jaxx, Deadmau5, Justice, Swedish House Mafia, Axwell, Sebastian Ingrosso, Eric Prydz, Bingo Players, David Guetta og Armand Van Helden. Blant artister som har hentet inspirasjon fra house er Primal Scream, Happy Mondays og Clubstrophia.

Houses opprinnelse[rediger | rediger kilde]

House oppstår i Chicago på midten av 80-årene i et samspill mellom byens DJ-er, som er på jakt etter dansbare plater med enkle, repetitive trommespor,[4] og byens ungdom, som med billige elektroniske instrumenter og musikkutstyr blir musikkprodusenter på gutterommet.

Chicagos klubbscene ledes av DJ-ene Frankie Knuckles og Ron Hardy. Franke Knuckles spiller på The Warehouse og senere The Power Plant, mens Ron Hardy spiller på The Music Box. Frankie Knuckles spiller i hovedsak disco, mens Ron Hardy i større grad prøver ut nye plater, deriblant plater produsert i Chicago.[5]

På radiokanelen WBMX mikses plater live av DJ-crewet The Hot Mix 5, som ledes av Kenny «Jammin» Jackson.[6] The Hot Mix 5 spiller blant annet europeisk new wave- og synth pop-plater, inkludert britiske grupper som Depeche Mode, Human League og Gary Numan, samt italo disco-singler som «You Must Feel the Drive» av Doctors Cat, «MBO Theme» og «Dirty Talk» av Klein & MBO, og «A Love Supreme» og «Problemès D'Amour» av Alexander Robotnick. Disse låtene er synthesizer-baserte og dermed enkle å mikse.[7] De synthesizer-baserte europeiske platene som The Hot Mix 5 spiller på radio blir en viktig inspirasjonskilde for Chicagos kommende house-produsenter.[8]

På begynnelsen av 1980-årene har elektroniske instrumenter og innspillingsutstyr, ikke minst trommemaskinene Roland TR-808 og Roland TR-909 og bass-synhtesizeren Roland TB-303, blitt så billig at helt vanlige folk har råd til dem.[9] Ungdom og klubbere uten noen form for musikk-utdannelse får tak i utstyret og begynner å lage musikk på gutterommet.[10]

I 1985 utgis de to første house-singlene: «Your Love» av Jamie Principle,[11] og «On and On» av Jesse Saunders.[12] Den hypnotiske singelen «On and On» inneholder elementer som blir malen for det tidlige house-«soundet», som bruken av bass-synthesizer (Roland TB-303), trommemaskin (Roland TR-808), synthesizer (Korg Poly-61), og minimalt med vokal.[13]

I 1986 gir Marshall Jefferson ut singelen «Move Your Body», den første houselåten med piano.[14]

I 1987 gir Phuture ut EP-en Acid Tracks. Utgivelsen. Phuture bruker basslinje-synthesizeren Roland TB-303 for å skape et syntetisk, utenomjordisk sound, og legger med det fundamentet for undersjangeren acid house.[15]

House ut i verden[rediger | rediger kilde]

I 1987 sprer house seg til Europa og Storbritannia. De britiske DJ-ene Paul Oakenfold, Paul Fung og Danny Rampling er på ferie på Ibiza, hvor nattklubber spiller en miks av dansbare sjangre, deriblant house fra Chicago, og klubbere tar ecstacy for å danse hele natten. Oakenfold, Fung og Rampling drar tilbake til London og gjenskaper Ibizia på nattklubben Shoom. Kombinasjonen house og ecstacy blir populær og sprer seg til nattklubber som Hacendia og The Trip.[16][17]

I 1987 havner singelen «Pump Up the Volume» av S/A/R/S øverst på de britiske topplistene.[18]

I 1988 arrangeres de første rave-festene, hvor tusenvis av ungdommer samles på jorder utenfor byen for å danse til house og beslektede sjangre, og innen utgangen av 1989 arrangeres disse festene over hele Storbritannia. Perioden får senere betegnelsen «The Second Summer of Love».[19]

I 1990 gir Madonna ut singelen «Vogue». The Orb gir ut singelen «Little Fluffy Clouds», en av de første låtene i undersjangeren ambient house. Leftfield gir ut singelen «Not Forgotten», en av de første låtene i undersjangeren progressive house. Primal Scream gir ut singelen «Loaded», en av de første låtene i undersjangeren indie dance.

I 1995 gir Daft Punk ut singelen «Da Funk», en av de første låtene i undersjangeren french house.

I 1997 gir Basement Jaxx ut singelen «Raw Sh*t», en av de første låtene i undersjangeren electro house.

I 2000 gir Daft Punk ut singelen «One More Time».

House-hits (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Chicago:

Storbritannia:

New York:

Frankrike:

Sverige:

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Bill Brewster og Frank Broughton (2006). Last Night a DJ Saved My Life (updated): The History of the Disc Jockey. London: Headline.
  • Mark J. Butler (2006). Unlocking the Groove: Rhythm, Meter, and Musical Design in Electronic Dance Music. Indiana University Press.
  • Phil Cheeseman (28. desember 2003) The History of House, DJ Magazine
  • Carl Hindmarch (2001). Pump Up The Volume: The History of House music (TV-dokumenter i tre deler). Channel 4

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Brewster og Broughton (2006) s. 326: House as disco made by amateurs. It was disco's essence - its rhytyhms, its basslines, its spirit - recreated on machines that were as close to toys as they were to musikal instruments, by kids who were more clubbers than they were musicians.
  2. ^ Carl Hindmarch (2001). «Part 1: Time to Jack.» I: Pump Up The Volume: The History of House music (TV-dokumentar). Channel 4
  3. ^ Brewster og Broughton (2006) s. 315: The word 'house' came from the Warehouse, referring to the music played there, the Djing manipulations which Franke [Knuckles] introduced, and the underground vibe the club engendered.
  4. ^ Brewster og Broughton (2006) s. 326: As house culture boomed its arrival in this lakeside city, the DJ's aim was to drive dancers into states of drum-hypnotised fury, using endless thundering rhythm tracks to work the dance floor towards the orgasm og a great vocal song. This style demanded a supply of simple, repetitive drum tracks.
  5. ^ Brewster og Broughton (2006) s. 319: While Frankie's efforts were based around trying to keep disco alive, hardy created a forum that looked to the future.
  6. ^ Brewster og Broughton (2006) s. 324: Then from 1981-86 on station WBMX (and later on WGCI), a racially diverse quintet of DJs introduced mixing records to Chicago's airwaves.
  7. ^ Brewster og Broughton (2006) s. 324: Italy's attempts to continue disco were huge in Chicago. Chip E argues this was because the style helped DJs emulate the flashy skills of the Hot Mix 5. ' The Italo-disco records, because they were so synthesized, were really easy to mix.
  8. ^ Brewster og Broughton (2006) s. 324: European records were key to the deveolpment of house, but their popularity was hardly a Chicago anomaly. I 1983 nearly a third of all US chart positions were taken by British acts.
  9. ^ Butler (2006) s. 40: A series of inexpensive machines from Japan's Roland corporation - in particular, the TB-303 bass line generator and the TR-808 and TR-909 drum machines - made production significantly more affordable and accessible. Musicians no longer needed to gain naccess to recording studios: instead, they could purchase their own equipment and create music at home.
  10. ^ Brewster og Broughton (2006) s. 326-267: Studio equipment had just become small and affordable. Suddenly, everybody in Chicago became a producer, eagerly pushing tapes under DJs' noses. It was inevitable that these would eventually be comitted to vinyl, and in 1984 there were two defining moments.
  11. ^ Brewster og Broughton (2006) s. 327: Calling himself Jamie Principle, [Byron Walton] created 'Your Love', and achingly beautiful musical poem so good that every DJ in the city wanted a casette copy of it to play, so good that few people belived it had been made by anyone in Chicago.
  12. ^ Brewster og Broughton (2006) s. 327: Under hos own name, Jesse created 'On And On', a rhythm track so basic that everyone knew it had been made by someone in Chicago: so basic that everyone with a drum machine and a four-track recorder felt sure they could do better.
  13. ^ Brewster og Broughton (2006) s. 328: In 1983, with his 808, a Korg Poly 61 keyboard that his mother bought, a TB 303 bassline machine and a four-track cassette recorder, he started making tracks.
  14. ^ Brewster og Broughton (2006) s. 331: [Marshall] Jefferson's 1986 classic 'Move Your Body', the first house record to include a piano melody.
  15. ^ Brewster og Broughton (2006) s. 335-336: Nathaniel Pierre Jones discovered the super-synthetic sci-fi squelch noises hidden deep within an otherwise redundant music machine. Jones is better known as DJ Pierre, his group was Phuture, and the music they pioneered would be known as 'acid house'. (…) The Roland TB 303 bassline machine was designed to provide an automatic bass accompaniment for solo guitarists. At this task it was fairly useless. (…) 'I started turning the knobs up and tweaking it, and they were like, "Yeah, I like it, keep doing what you're doing." We just did that, made a beat to it, and the rest is history.' The resulting record would be called 'Acid Tracks'. It's name and its sounds would ble the basis of an entire sub-genre of music.
  16. ^ Brewster og Broughton (2006) s. 426-431
  17. ^ Carl Hindmarch (2001). «Part 2: Can You Feel It». I: Pump Up The Volume: The History of House music (TV-dokumentar). Channel 4
  18. ^ Cheeseman (2003): 'Pump Up The Volume' by M/A/R/R/S was a rather lightweight record based on a house beat with a number of clever (at the time) samples but it worked like crazy on the dancefloor and it wasn't long before club support propelled it into the charts, where it held Number 1 for an incredible three weeks.
  19. ^ Brewster og Broughton (2006) s. 433

Se også[rediger | rediger kilde]