Horsemanship

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
En rytter på et hesteshow i Australia.

Horsemanship er et samlebegrep som omfatter anvendt hestekunnskap basert på en grunnleggende forståelse av hestens naturlige medfødte instinkter og atferd.

«Horsemanship» har sitt opphav bl.a. i filosofien til den greske forfatteren, hærføreren og historikeren Xenofon som skrev On Horsemanship 350 f.Kr. og har vært av stor betydning for utviklingen av ridekunst fra de første kavaleriene, der det å kunne manøvrere og kontrollere en hest gjaldt en kamp på liv og død, til det vi i dag best kjenner som dressur. Begrepet blir i dag særlig brukt om atferdsregulerende læring og tilpasning, og kurs i det som gjerne kalles natural horsemanship har økt sterkt i popularitet i Norge de siste årene.

Grunnlag[rediger | rediger kilde]

  • Hester lever naturlig i flokk, der de er underlagt flokkens sosiale systemer. Deres primære instinkt som kommer til uttrykk ved en opplevd fare er flukt.
  • Hesters naturgitte måte å verge seg mot fare, gjør seg gjeldende hos både ville og tamme hester. Og en hest som ikke er skolert, vil oftere vise en refleksiv respons på det den opplever som en potensiell fare, fordi det er dens primære atferdsmønster.
  • En hest er den arten blant alle domestiserte dyrearter som er lettest å trene, p.g.a. de utpregede refleksive fluktresponsene og spesielt godt utviklede persepsjon.
  • Gjennom bruk av bevisst kroppsspråk og grunnleggende forståelse for læring søker natural horsemanship å gjøre det mulig å kommunisere på en ikke-voldelig måte, og gjøre læring tryggere, enklere og mer presis i relasjonen hest-menneske.

Horsemanship er ikke noe man trener en time i uka, eller en gang i blant. Horsemanship er en måte å håndtere og være sammen med hesten daglig på. Noe man gjør i alt samvær med hesten, både under dressurridning, sprangridning, westernridning, børsting, leiing, lasting på henger og alle andre situasjoner hvor du er i hestens nærvær.