Hormizd IV av Persia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Hormizd IV av Persia

Hormizd IV, sønn av Khosrau I, hersket som konge av Persia fra 579 til 590.

Han ser ut til å ha vært dominerende og voldelig, men ikke uten godhet. Noen karakteristiske fortellinger blir fortalt om ham av Tabari. Hans fars sympatier hadde vært med adelsmennene og prestene. Hormizd beskyttet det vanlige folket og innførte en streng disiplin i sin armé og ved hoffet. Da prestene krevde forfølgelser av de kristne, nektet han på grunnlaget av at tronen og styret kunne bare sikres gjennom godviljen fra begge religionene. Konsekvensen var at han pådro seg sterk opposisjon i de styrende klassene, som førte til mange henrettelser og konfiskasjoner.

Da han kom på tronen drepte han sine brødre, på orientalsk vis[bør utdypes]. Fra sin far arvet han en krig mot Det bysantinske riket, og mot tyrkere i øst. Fredsforhandlinger med Tiberius II Konstantin hadde så vidt begynt, men Hormizd nektet å avgi noen av sin fars erobringer. Derfor er beretningene om ham av bysantiske forfattere, som ga full beretning fra forhandlingene, langt fra positive.

I 588 beseiret hans general Bahram Chobin tyrkerne, men i det neste året ble han slått av romerne. Og da kongen overstyrte ham gjorde han opprør med sin armé. Dette var signalet for en generell oppstand. Stormennene avsatte og blindet Hormizd, og utropte hans sønn Khosrau II til konge. I krigen som nå fulgte mellom Bahram Chobin og Khosrau II ble Hormizd drept av noen tilhengere av hans sønn.



Forgjenger:
 Khosrau I 
Konge av Persia
(579590)
Etterfølger:
 Khosrau II