Hollandsk (dialekt)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Hollandsk er det nederlandske målføret som snakkes i den vestlige delen av Nederland (stort sett provinsene Nord- og Sør-Holland).

Det nederlandske standardspråket ble til på 1600-tallet, og de hollandske og brabantske målførene leverte de viktigste bidragene. Derfor blir det nederlandske språket feilaktig kalt "hollandsk". Dette er også grunnen til at målføret i området Holland er forholdsvis nært til standardspråket.

De nederlandske dialektene i Belgia viker sterkt av fra standardspråket. Det kommer av at disse dialektene har en annen basis. De er ikke hollandske men brabantske, flamske eller limburgiske. Det kommer også av at fransk lenge har vært det eneste offisielle språket i Belgia, slik at det nederlandske standardspråket ikke har hatt noen innflytelse på disse dialektene.

I Nord-Holland er de hollandske dialektene preget av det frisiske språket. Dette området var frisisk, men byttet språk.

[rediger] Historie om de hollandske dialektene

Hollandsk var opprinnelig et ingvæonsk (kystgermansk) språk. ^[1] Det vil si at hollandsk, gammelfrisisk og gammelengelsk tidlig i mellomalderen var svært like.

På 1000-tallet kom hollandsk under innflytelse av frankiske dialekter. Først under innflytelse av flamske dialekter, senere (via Utrecht), brabantske dialekter.^[1]

Spesielt Sør-Holland (dvs sør for bukten IJ) mistet den ingvæonske karakteren. Grunnen for dette er sannsynligvis at Sør-Holland var nærmere til Flandern og Utrecht enn Nord-Holland var.^[2][3]

Ennå i dag har dialektene i Nord-Holland tydelige spor etter det frisiske språket, i Nord-Holland om lag til IJ-bukten, ved kysten om lag til Scheveningen.^[2]

Det finnes et par skriftlige kilder fra mellomaldersk hollandsk. Dikt og prosa fra Holland har eksistert siden 1400. Men den flamske og brabantske innflytelsen var så stor at tekstene er ikke rent hollandske.^[4]

I mellomaldersk hollandsk faller hankjønn og hokjønn sammen. Denne tendensen er sterkere i de ingvæonske (kyskgermanske) dialektene, altså også i hollandsk, men svakere i brabantsk som står nærmere tysk (med sine tre kjønn).^[2]

[rediger] Kilder

1. ^ ^{a b} A. van Loey, "Inleiding in de historische klankleer van het Nederlands", Zutphen, uten år (sannsynlig 1967 eller 1968)
2. ^ ^{a b c} Adolphe van Loey, "Schönfeld's historische grammatica van het Nederlands", Zutphen, 1954, 5de druk
3. ^ K. H. Heeroma, "Het verleden van het Zuidhollands"; in: Jo Daan und K. Heeroma, "Zuidhollands", Amsterdam, 1965
4. ^ Cornelis Gerrit Nicolaas de Vooys, "Geschiedenis van de Nederlandse taal", Groningen, 1970, repro. van de 5de druk (1952)