Hjortejakt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Hjortejakt betegner jakthjortevilt. Uttrykket har forskjellig betydning i forskjellige land ettersom hvilken variant av hjort det er vanlig å jakte på. I Norge bruker man begrepet om jakt på arten hjort (Cervus elaphus), mens man i Sverige gjerne bruker ordet om jakt på dåhjort (Dama dama), siden hjort eller kronhjort er lite utbredt der.

I Norge finner vi de største bestandene av hjort på Vestlandet. De siste ti til femten årene har den norske hjortebestanden økt kraftig og derfor spredt seg østover i landet, til deler av Østlandet. Det ble i jaktsesongen 2006/2007 skutt nesten 30 000 hjort i Norge. Jakten startet 10. september, men ble i forkant av jaktsesongen 2012 fremskyndet til den 1. september.

Det finnes tre hovedformer for hjortejakt i Norge: Smygjakt (snikjakt) der jegeren bruker sin list for å komme seg nær dyret. Lokkejakt, der jegeren bruker hjortens "brøl" for å lokke den kåte brunstbukken til seg, den siste og mest utbredte jaktformen er posteringsjakt der man venter på trekkende hjort eller man kan sitte på innmark og vente på beitende dyr.

Hjorten skal som alle andre hjortedyr avrettes med et skudd plassert i hjerte-/lunge-regionen. Noen jegere sverger til hodeskudd og ryggsøyleskudd, men selv om dette i aller høyeste grad er dødelig, er sjansen for en fatal skadeskytning alt for stor.

jaktstubbDenne jaktrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.