Hjertefrekvens

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Hjertefrekvens eller pulsfrekvens er antallet hjerteslag per tidsenhet, vanligvis oppgitt som slag per minutt (engelsk: beats per minute, BPM). Hjertefrekvensen kan variere alt etter som kroppens behov for å ta opp oksygen og kvitte seg med karbondioksid endrer seg, slik som under fysisk aktivitet eller søvn. Begrepet må ikke forveksles med puls, blodstrømmens mekaniske puls gjennom kapillærene som skapes av hjertets kontraksjoner per minutt.

Målinger av hjertefrekvens brukes av helsepersonell til å bistå i diagnostisering og oppfølging av medisinske tilstander. Målinger blir også utført av enkeltpersoner, slik som idrettsutøvere, som er interessert i å overvåke sin hjertefrekvens for å oppnå maksimal effektivitet fra treningen sin.

Måling[rediger | rediger kilde]

Hjertefrekvensen måles ved å finne pulsen i kroppen. Denne pulsen kan tas hvor som helst på kroppen hvor arteriens pulserende rytme blir overført til overflaten ved å presse den med peke- og langfinger; arterien blir ofte klemt mot en underliggende struktur som for eksempel ben. Tommelen bør ikke brukes for å måle en annen persons hjertefrekvens, ettersom tommelens kraftige puls kan forstyrre riktig oppfatning av målpulsen.[1] Ved bruk av tommelen risikerer man å telle sin egen puls.

Steder hvor det er mulig å måle hjertefrekvensen:

  1. Den ventrale delen av håndleddet ved siden av tommelen (Arteria radialis)
  2. Arteria ulnaris
  3. Nakken (Arteria carotis communis)
  4. Innsiden av albuen eller under Biceps brachii (Arteria brachialis)
  5. Lysken (Arteria femoralis)
  6. Bak mediale malleolus på foten (Arteria tibialis posterior)
  7. Midt på dorsal side av foten (Arteria dorsalis pedis)
  8. Bak kneet (Arteria poplitea)
  9. Over buken (Aorta abdominalis)
  10. Brystkassen (Apex cordis), som kan kjennes med hånden eller fingre. Her er det også mulig å lytte til (auskultere) hjertet ved hjelp av et stetoskop.
  11. Tinningen (Arteria temporalis superficialis)
  12. Den laterale kanten av kjeven (Arteria maxillaris externa)
  13. På siden av hodet nær øret (Arteria basilaris)

En mer avansert og nøyaktig metode for å ta pulsen innebærer bruk av en elektrokardiograf (EKG, også forkortet ECG). Kontinuerlig overvåkning av hjertet ved hjelp av en elektrokardiograf utføres rutinemessig på sykehus, spesielt på intensivavdelinger. Kommersielle pulsmålere er også tilgjengelig og består av et brystbelte med elektroder. Signalet blir sendt til en pulsklokke på håndleddet for avlesning. Pulsmålere gjør det mulig å utføre nøyaktige målinger kontinuerlig og kan brukes under trening når det vil være vanskelig eller umulig å telle pulsen selv (for eksempel når hendene blir brukt), eller til å loggføre puls gjennom en treningsøkt.

Maksimal hjertefrekvens[rediger | rediger kilde]

En persons maksimale hjertefrekvens avhenger av medfødte egenskaper, den er genetisk betinget. I tillegg varierer den med alder. Det er gjort flere undersøkelser på dette, en av de største er Tanaka, Monahan og Seals (2001).[2] De gir sammenhengen

HR_{max} = 207 - (0.7 \cdot alder)

Denne formelen gir gjennomsnittet for en folkegruppe ved en gitt alder, men standardavviket er 10 slag i minuttet. Dette betyr at formelen ±10 slag i minuttet vil gi korrekt svar for 68 % av individene, og ±20 slag i minuttet gir korrekt svar for 95 %. Maksimal hjertefrekvens kan måles ved flere ulike fysiske tester.

Referanser[rediger | rediger kilde]