Hjelpeverb

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Hjelpeverb er et verb som gir ytterligere semantisk eller syntaktisk informasjon til et hovedverb.

Hjelpeverb er verb i den forstand at de tilfredsstiller den morfosyntaktiske definisjonen av verb (som varierer fra språk til språk), men de ikke er fullverdige verb fordi de ikke inneholder den viktigste konseptuelle relasjonen, tilstanden eller aktiviteten som hele verbfrasen uttrykker. De er ofte uten semantisk innhold eller de uttrykker tilleggsinformasjon, som tempus, aspekt eller modus.

Husk at etter et verb kommer alltid verb nummer to i infinitiv, Men med hjelpeverb har verb nummer to ikke kjennetegnet å. Eks:

Jeg går for å handle. Men: Jeg lar huset stå tomt.

Vanligste hjelpeverb i norsk er:

Modale hjelpeverb[rediger | rediger kilde]

  • å behøve
  • å burde
  • å få
  • å kunne
  • å la
  • å måtte
  • å tore/tørre
  • å ville

Temporale hjelpeverb[rediger | rediger kilde]

  • å ha
  • å skulle