Hjalmar S. Bakstad
| Hjalmar Severin Bakstad | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 27. mai 1896 Kristiania | ||
| Død | 29. januar 1961 (64 år) Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Arkitekt | ||
| Nasjonalitet | Norsk | ||
Hjalmar Severin Bakstad (født 22. mai 1896, død 29. januar 1961) var en norsk arkitekt. Han var far til arkitekten Einar Bakstad.
Utdannelse[rediger | rediger kilde]
Bakstad tok artium i 1915 og eksamen ved Krigsskolen i 1916. Han studerte arkitektur i USA og England og ble uteksaminert som arkitekt ved universitetet i Liverpool i 1920. Han var på studiereiser i en rekke land.
Virke[rediger | rediger kilde]
Bakstad var assistent hos Nils Reiersen i 1921–32 og var i den forbindelse med på utformingen av Deichmanske bibliotek på Hammersborg. Han arbeidet 1923–34 som lærer ved Statens håndverks- og kunstindustriskole. Fra 1932 hadde han egen arkitektpraksis i Oslo.
Bakstads produksjon består i det vesentlige av funksjonalistiske bolig- og forretningsgårder i Oslo. Særlig på Etterstad og på Fagerborg har han satt spor etter seg. Utenfor Oslo har han blant annet fått oppført tinghuset i Trondheim (etter førstepremie i arkitektkonkurranse) og Orkerød pikehjem på Jeløya.
Bakstad var medlem av Oslo arkitektforening fra 1935.
Verker i utvalg[rediger | rediger kilde]
(I Oslo med mindre annet er nevnt.[1])
- Bygård i Huitfeldts gate 17 (1934)
- Bygård i Vibes gate 26 (1934, sammen med Holger N. Bratlie)
- Bygård i Fagerborggata 42 (1934)
- Leiegård i Svingen 3 (1934)
- Bygård i Gørbitz' gate 3 (1934–35)
- Bygård i Gørbitz' gate 5 (1934–35)
- Bygård i Eilert Sundts gate 11 (1935–36)
- Bygård i Tidemands gate 43 (1935–36, sammen med Holger N. Bratlie)
- Boligblokk i Etterstadgata 20 (1936)
- Hybelhus i Uranienborgveien 13 (1936)
- Bygård i Fagerborggata 44 (1936)
- Hybelhus i Fauchalds gate 11 (1936)
- Bygård i Majorstuveien 32 (1936, sammen med Holger N. Bratlie)
- Bygård i Thereses gate 18 (1936)
- Boligblokk i Kongsveien 14 (1936)
- Bygård i Hjelms gate 7 (1936–37)
- Bygård i Sandakerveien 23 (1936–37)
- Boligblokk i Strømsveien 78–80 (1936–37)
- Bygård i Staffeldts gate 5 (1937)
- Boligblokk i Etterstadgata 14 (1937)
- Orkerød pikehjem (senere Orkerød barnehjem), Jeløya (1937)[2][3]
- Bygård i Grefsenveien 8 (1937)
- Bygård i Johannes Bruns gate 12 (1937)
- Bygård i Åsaveien 14 (1937)
- Bygård i Stensgata 16 (1937–38)
- Bygård i Thereses gate 14 (1937–38)
- Boligblokk i Hølandsgata 22 (1937–38)
- Bygård i Stensgata 38 (1938)
- Boligblokk i Etterstadgata 26 (1938)
- Hybelhus i Bogstadveien 20 (1938)
- Hybelhus i Grønnegata 8 (1938)
- Boligblokk i Frognerveien 20 (1938)
- Bygård i Fagerborggata 6 (1938–39, sammen med Holger N. Bratlie)
- Bygård i Hedmarksgata 8–10 (1938–39)
- Bygård i Norderhovgata 32 (1938–39)
- Bygård i Trondheimsveien 21 (1939)
- Boligblokk i Etterstadgata 11–13 (1939)
- Bygård i Langgata 2 (1939–40)
- Forretningsgård i Nedre Vollgate 7 (1939–40)
- Trondheim tinghus (1937–51, oppr. sammen med Holger N. Bratlie)[4]
- Sunde & Co næringsmiddelfabrikk, Ensjøveien 14 (1940–41)[5]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Kilde for gårdene i Oslo er Oslo gårdkalender.
- ^ Norsk kunstnerleksikon.
- ^ Frimurerbladet nr. 3/2005, s. 14–15.
- ^ Tinghuset i Trondheim i Store norske leksikon.
- ^ Industrimuseum.no
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Hjalmar Severin Bakstad i Norsk kunstnerleksikon
- P.D. Hofflund og Joar Nyquist, red. (1955). Oslo gårdskalender: Nybygg 1925-1945 og 1945–1955. Oslo: Fredhøi.
- Studentene fra 1915: Biografiske opplysninger samlet til 50-årsjubileet 1965. Oslo. 1965. s. 14.
- Studentene fra 1915: Biografiske opplysninger samlet til 25-årsjubileet 1940. Oslo: Gundernsen. 1942. s. 95.