Heliodinidae

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Heliodinidae
mangler bilde
Vitenskapelig(e)
navn
:
Heliodinidae
Heinemann & Wocke, 1876
Norsk(e) navn:
Hører til: Yponomeutoidea, Ditrysia, Heteroneura,
sommerfugler,
insekter
Antall arter: ca. 175, én i Norden
Habitat: terrestrisk, larvene på planter
Utbredelse: alle verdensdeler bortsett fra Antarktis
Delgrupper:

Heliodinidae er en gruppe av små, fargerike sommerfugler som hører til overfamilien Yponomeutoidea. Forskjellige klassifikasjoner varierer med hensyn til hvilke undergrupper som skal tas med i denne familien, og artstallet på verdensbasis varierer dermed mellom ca. 50 og 400, avhengig av hvilken kilde man legger til grunn. Den store slekten Stathmopoda, som omfatter rundt 240 kjente arter, blir nå vanligvis regnet som en egen familie (Stathmopodidae) i overfamilien Gelechioidea. Gruppen er mest artsrik i den sørlige delen av Nord-Amerika. Heliodinidene er ikke kjent fra Norge, men én art forekommer i Sverige. De fleste lever på planter av ordenen Caryophyllales, som omfatter blant andre meldefamilien (Chenopodiaceae), nellikfamilien (Caryophyllaceae), kaktusfamilien (Cactaceae) og portulakkfamilien (Portulacaceae). Flest arter finnes på mirakelblomstfamilien (Nyctaginaceae).

Utseende[rediger | rediger kilde]

Små (vingespenn 6 – 16 mm), slanke, brokete fargede sommerfugler, ofte rødlige med metalliske flekker eller bånd. Mange holder bakbeina påfallende løftet over kroppen når de hviler. Hodet har tydelige punktøyne (ocelli). Palpene er ikke spesielt lange, antennene er trådformede og rundt 0,8 ganger så lange som forvingene. Sugesnabelen er velutviklet, uten skjell. Forvingene er avlange og smale, kontrastrikt fargede. Bakvingene er svært smale og tilspissede med lange hårfrynser, disse er omtrent tre ganger så lange som vingene er brede. Beina har markerte sporer. Larvene er fargeløse, marklignende.


Levevis[rediger | rediger kilde]

Som de eneste sommerfuglene er heliodinidene stort sett spesialisert på plante-ordenen Caryophyllales. Larvene minerer vanligvis i blader, stengler eller frø, noen få spiser på blomster eller frukter fra utsiden. Den nordiske arten, Heliodines roesella, lever på svinemelde (Atriplex patula) og Stolt-Henrik (Chenopodium bonus-henricus), begge i meldefamilien (Chenopodiaceae). De voksne sommerfuglene flyr om dagen.

Systematisk inndeling[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [1]
  • Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe, Zoologisk Museum, Universitetet i Oslo, og Norsk institutt for skogforskning, Ås.