Heliaia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Heliaia (Gresk: Ἡλιαία) eller Halia (gresk: ἁλία) var høyesteretten i antikkens Athen. Forskere mener at den fikk sitt navn fra det gammelgreske verbet ἀλιάζεσθαι («samle seg»). En annen forklaring er at domstolen hentet sitt navn fra det faktum at høringene fant sted utendørs, under solen. Heliaia ble også kalt stor–ekklesiaen. Innledningsvis var dette navnet på stedet som høringene ble gjennomført, men senere dekket denne benevningen også selve domstolen.

Dommerne ble kalt heliaster (ἡλιασταί) eller dikaster (δικασταί, ὀμωμοκότες, «de som sverger på»). Selve dømmingen ble kalt ἡλιάζεσθαι (δικάζειν).