Harry Hopkins

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Harry Hopkins

Harry Lloyd Hopkins (født 17. august 1890 i Sioux City, Iowa, død 19. januar 1946 i New York var en politiker og statstjenestemann fra USA og blant Franklin D. Roosevelts nærmeste medarbeidere. Han var en av hovedarkitektene bak reformprogrammet New Deal og sjef for Works Progress Administration som ble etablert i 1935. Han tjenstejorde som USAs handelsminister 1938–1940.

Hopkins ble uteksaminert 1912 fra Grinnell College. Han var først motstander av USAs deltakelse i første verdenskrig, men endret holdning etter da det først hadde skjedd.

Works Progress Administration ble under Hopkins ledelse USAs største arbeidsgiver. Han og Eleanor Roosevelt arbeidet sammen for å forsvare New Deal i offentligheten.

Hopkins etterfulgte i 1938 Daniel C. Roper som handelsminister frem til 1940. Under andre verdenskrig var Hopkins Roosevelts sendebud som forhandler med Winston Churchill. Han fikk ansvaret for Lend-lease-programmet som innebar overføring av råvarer og krigsmateriell til Storbritannia. Hopkins anbefalte at også Sovjetunionen skulle omfattes av programmet, noe Roosevelt godkjente. Hopkins deltok i Jaltakonferansen i 1945.

Hopkins døde i 1946 av magekreft og er gravlagt på Hazelwood Cemetery i Grinnell, Iowa.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Daniel C. Roper 
USAs handelsminister
(1938–1940)
Etterfølger:
 Jesse H. Jones