Harold Budd

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Harold Budd
Født24. mai 1936[1][2]Rediger på Wikidata
Los Angeles
Død8. des. 2020[3]Rediger på Wikidata (84 år)
Arcadia[4]
BeskjeftigelseKomponist, lyriker, pianist, plateprodusent, musiker Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversity of Southern California
USC Thornton School of Music
NasjonalitetUSA
Harold Budd på Commons

Harold Budd (født 24. mai 1936 i Los Angeles i USA, død 8. desember 2020) var en amerikansk avantgardistisk dikter og komponist innen sjangrene ambient og nyklassisisme.

Han virket fremfor alt fra 1960-årene og samarbeidet fremover med blant andre Brian Eno og Robin Guthrie.[5] Budd utviklet det han kalte en «soft pedal»-teknikk for piano.


Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Budd ble født i Los Angeles. Han vokste opp i Victorville i California, i Mojaveørkenen.

Han musiserte under militærtjenesten med freejazz-pioneren Albert Ayler. I 1966 studerte han komposisjon under Ingolf Dahl ved University of Southern California. Oppfordet av John Cage og Morton Feldman begynte han med ubestemt improvisasjon, og som komponist med grafisk notasjon.

I 1970 hadde han uttømt dette formspråket og kom i en nyskapningskrise. Han begynte å undervise ved California Institute of the Arts, frem til 1976.[6] I 1926 skrev han stykket Madrigals of the Rose Angel (for harpe, e-piano, celesta, slagverk og damekor) for en universitetsfestival; selv ledsaget han på piano. Så skrev han komposisjoner for albumet The Pavilion of Dreams, der han beskeftiget seg med pedalspill. To år etter skapte han med Eno (og gitaristen Eugene Bowen) albumet Ambient 2: The Plateaux Of Mirrors, som ble etterfulgt av ytterligere to album.

I 1980-årene samarbeidet han med Robin Guthrie og andre musikere fra Cocteau Twins, og de spilte inn Moon and the Melodies og The White Arcades. På sitt album By the Dawn’s Early Light (1991) kombinerte Budd talte dikt med sin musikk; på She Is a Phantom fortsatte han med slik syntese. Han arbeidet også på Music for Three Pianos med pianistene Ruben Garcia og Daniel Lentz. I 1994 kom flere talediktinnspillinger.

I 1994 oppstod i et samarbeid med Andy Partridge fra XTC albumet Through The Hills. På The Room (2000) vendte han tilbake til minimalismen. I 2003 innspilte Daniel Lanois La Bella Vista.

Han offentliggjorde Avalon Sutra/ As Long As I Can See My Breath i 2005. Albumet Perhaps var til minne om kollegaen James Tenney.

I 2012 ble Budd hedret på festivalen Other Minds i San Francisco.[7]

I 2014 samarbeidet han med Robin Guthrie med lydsporet til filmen White Bird in a Blizzard.

Albumet han og Eno ga ut i 1984, The Pearl, er nummer 41 på Pitchfork sin liste over de beste ambient albumene, The 50 Best Ambient Albums of All Time.[8]

Budd døde 8. desember 2020 av covid-19 i en alder av 84 år.[9][10]

Diskografi[rediger | rediger kilde]

Studioalbum

  • The Oak of the Golden Dreams / Coeur D’Orr (1970) Advance Recordings
  • The Pavilion of Dreams (1978) E.G. Records
  • Harold Budd/Brian Eno Ambient 2: The Plateaux of Mirror (1980) E.G. Records
  • The Serpent (In Quicksilver) (1981) Cantil
  • Harold Budd/Brian Eno The Pearl (1984) E.G. Records
  • Abandoned Cities (1984) Cantil
  • Harold Budd / Elizabeth Fraser / Robin Guthrie / Simon Raymonde The Moon and the Melodies (1986) 4AD
  • Lovely Thunder (1986) E.G. Records
  • The White Arcades (1988) Opal Records
  • By the Dawn’s Early Light (1991) Opal Records mit Bill Nelson, B. J. Cole, Susan Allen
  • Harold Budd/Ruben Garcia/Daniel Lentz Music for Three Pianos (1992) All Saints Records
  • Brian Eno/Daniel Lanois/Michael Brook/Roger Eno/Laraaji/Harold Budd/John Paul Jones/Misha Mahlin & Lydia Theremin Music for Films III (1993) All Saints Records
  • Harold Budd with Zeitgeist She Is a Phantom (1994) New Albion[11]
  • Harold Budd/Andy Partridge Through the Hill (1994) All Saints Records
  • Luxa (1996) All Saints Records
  • Harold Budd, Daniel Lentz & Jessica Karraker Walk into My Voice: American Beat Poetry (1996) Materiali Sonori
  • The Room (2000) Atlantic Records
  • Harold Budd, Bill Nelson & Fila Brazillia Three White Roses & A Budd (2002) Twentythree Records
  • La Bella Vista (2003) Shout Factory
  • Avalon Sutra / As Long as I Can Hold My Breath (2004) Samadhi Sound
  • Harold Budd/Robin Guthrie Mysterious Skin – Music from the Film (2005) Commotion Records/Rykodisc
  • Eraldo Bernocchi/Harold Budd Music for ›Fragments from the Inside‹ (2005) Sub Rosa
  • Harold Budd/Robin Guthrie After the Night Falls (2007) Darla Records
  • Harold Budd/Robin Guthrie Before the Day Breaks (2007) Darla Records
  • Harold Budd/Clive Wright A Song for Lost Blossoms (2008) Darla Records
  • Harold Budd/Clive Wright Candylion (2009) Darla Records
  • Harold Budd/Clive Wright Little Windows (2010) Darla Records
  • Harold Budd/Robin Guthrie Bordeaux (2011) Darla Records
  • In the Mist (2011) Darla Records
  • Bandits of Stature (2012) Darla Records
  • Jane 1–11 (2013) Darla Records
  • Jane 12–21 (2014) Darla Records
  • Harold Budd/Robin Guthrie White Bird in a Blizzard (2014) Lakeshore Records
  • John Foxx / Harold Budd / Ruben Garcia Nighthawks (2015) Metamatic
  • Luxa (2018)

Live-opptak

  • Agua (1989) Opal Records
  • Jah Wobble’s Solaris Live in Concert (2002) 30 Hertz Records med Graham Haynes, Jaki Liebezeit, Bill Laswell
  • Harold Budd/John Foxx Translucence/Drift Music (2003) Edsel Records
  • Perhaps (2007) Samadhisound
  • Harold Budd/Robin Guthrie/Eraldo Bernocchi Winter Garden (2011) RareNoiseRecords

Kompilasjoner

  • Wind in Lonely Fences 1970–2011 (2013) All Saints Records med Cocteau Twins, Robin Guthrie, John Foxx & Brian Eno
  • Buddbox (2013) All Saints Records

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 4. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6rv1fcz, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ «Heralded Ambient Composer Harold Budd Dead at 84»[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Internet Movie Database, IMDb-ID nm0118912, besøkt 18. januar 2021[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ «Harold Budd». Allmusic.com. 
  6. ^ Kurzporträt. NNDB
  7. ^ «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 28. mai 2016. Besøkt 9. desember 2020.  (PDF)
  8. ^ «The 50 Best Ambient Albums of All Time». Pitchfork (engelsk). Besøkt 27. november 2022. 
  9. ^ «Harold Budd, rest in peace». Brooklynvegan.com. Besøkt 8. desember 2020. 
  10. ^ «Heralded Ambient Composer Harold Budd Dead at 84». www.rollingstone.com. Besøkt 8. desember 2020. 
  11. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 9. oktober 2009. Besøkt 9. desember 2020. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Harold_Budd&oldid=23318917»