Han Mingdi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Hàn-dynastiet ekspanderte over et stort område under keiser Míng.

Keiser Míng av Hàn (tradisjonell kinesisk: 漢明帝; forenklet kinesisk: 汉明帝; hanyu pinyin: Hàn Míngdì; født 28, død 75), født Líu Yáng (劉陽), skiftet siden navn til Líu Zhuāng (劉莊), stilnavn Zǐlì (子麗), tempelnavn Xíanzōng (顯宗), posthumt navn Xiàomíng (孝明; "filial og forståelsesfull"), var den andre keiseren av det senere kinesiske Han-dynastiet, kjent som det senere Han eller Det østlige Han-dynasti, fra 57 til 75 AD. Keiser Míng var den andre sønnen til dynastigrunnleggeren Han Guangwudi. Det var i hans regjeringstid at buddhismen begynte å spre seg til Kina. Det blir sagt at han en natt drømte om en eller flere gyldne menn. Den neste dagen fortalte han om dette til sine embetsmenn, og ministeren Zhang Hu forklarte ham at han sannsynligvis drømte om Buddha i India. Da sendte keiseren en delegasjon på atten mann ledet av Cai Yin, Qin Jing og Wang Zun for å søke buddhismen. Da de kom tilbake fra India hadde de med seg et bilde av Gautama Buddha, førtitokapitlersutraen og to dyktige munker. Det følgende året (68) befalte keiseren at Baima-tempelet tre li vest for hovedstaden Luoyang, til minne om hesten som bar sutraene til Kina. Det er sannsynligvis Kinas eldste buddhisttempel.

Míngdì var er hardt arbeidende keiser og en dyktig administrator som viste integritet og forventet at hans embetsmenn skulle gjøre det samme. Han erobret også Tarimbekkenet og fortrengte xiongnuenes innflytelse der gjennom general Ban Chaos erobringer. Regjeringstiden til Míngdi og hans etterfølger Han Zhangdi regnes ofte som Det østlige Hàns gullalder.

Æranavn[rediger | rediger kilde]

  • Yŏngpíng (永平) 58-75


Forgjenger:
 Han Guangwudi 
漢朝皇帝
Keiser av Hàn

(5775)
Etterfølger:
 Han Zhangdi