Hallem (Verdal)
Hallem er en grend lokalisert i kommunen Verdal nord for Stiklestad og sør for Leksdalsvatnet.
Det har vært bosetning i Hallem helt tilbake til istiden, men første dokumentert beboelse er i starten av 1600-tallet.[1]
[rediger | rediger kilde]
Det er to dokumenterte versjoner på hvordan navnet Hallem er blitt til. Første er det Gerhard Schøning som nevner i forbindelse med hans reise til Stiklestad i 1794:
«Gaarden Hallem ligger omtrent en halv Fjerding nordenfor Stikkelstad Kirke, under og paa den søndre side af en Bjergaas, som ligger mellem den eller Værdalen og det saa kaldte Lexdals-Vand. Navnet, de her forekommende Alderdoms Levninger, er gamelt Sang Stemmer deri overeens, at bemeldte Gaard Hallem eller som en Deel kalde den, Hallum, har i de ældre Tider Været af stor Betydenhed. Navnet har uden Tvivl i bemeldte Tider været Hallheim, et Sted, hvor et Hof, en Kongens Huus eller Bolig, som de Gamle kaldte Hall, var at finde.»[2]
Det andre stedet beskrivelse av navnet Hallem er nevt er i Verdalsboka: Bind III, Gårds/slektshistorie.
«Navnet: af Halleime 1430, 1491. Hallym 1520. Hallem 1530 Hallem 1559, 1590, 1610. Hallum 1664, 1723. Halleimr, en sammensetning med heimr, hvor forste ledd vel er adjektivet liallr, heldende. Finnes også på Inderoy i formen Hellem og som forsvunnet navn i Rakkestad.»[3]
Geografi[rediger | rediger kilde]
Den store innlandsisen trakk seg tilbake og var ved Hallem for 10 200 år siden. Ved Hallem lå isen i ro noen år, og det dannet seg en stor morenerygg. For 7 000 år siden sto sjøen 65 meter over dagens nivå. Forbindelsen mellom Leksdalsfjorden og Verdalsfjorden ble brutt, og Leksdalsfjorden ble en lun havbukt med åpning mot nord. Ryggen på Hallem dannet forbindelsen mellom ytre og indre Verdalen, og ble dermed et strategisk viktig område.[4]
I dag finner vi et variert kulturlandskap på Hallem. Dyrkamark er oppbrutt av beiteområder og andre udyrka områder.[4]
Gårdene i Hallem[rediger | rediger kilde]
Hallem har i hovedsak vært delt opp i fire gårder, men har nok tidligere også vært bare to gårder, Øvre Hallem og Store Hallem. Det har eksistert og finnes fortsatt flere gårder i Hallem som er fradelte bruk fra disse gårdene.
- Nordre Hallem (Øvre Hallem)
- Søndre Hallem (Øvre Hallem)
- Vestre Hallem (Store Hallem)
- Nedre Hallem (Store Hallem)
I følge Aslak Boks jordebok er Øvre Hallem nevnt, så det er mulig at Hallem nordre og søndre en gang har vært en gard. Når det gjelder eiendomsforholdene, så ser vi at først på 1600-tallet var Kronen hovedeier på Hallem søndre og Stiklestad kirke på Hallem nordre. Hallem nedre og vestre var i middelalderen en gard, kalt Store Hallem og der var det Erkestolen som var eier. Ved reformasjonen ble erkebispegodset beslaglagt av Kronen og dermed ble det ny eiere. I 1762, fikk Arnt Ellevsen og Elling Olsen i fellesskap kongelig skjøte på nedre Hallem, tinglyst 15. august 1763. De delte gården mellom seg i to like deler således at Stor-Hallem ble til Ner-Hallem og Vester-Hallem.
Nord Hallem (Hallem Nordre)[rediger | rediger kilde]
Nord Hallem har gårdsnummer 35 og bruksnummer 1.
| Årstall | Eier | Overtakelse fra | Pris v/overtakelse |
|---|---|---|---|
| > 1400-tallet | Erkestolen | ||
| ? | Holms kloster | ||
| ~ 1650–1799 | Stiklestad Kirke/Kasper Schøller | ||
| 1799–1803 | Lars Johannesen Lein | Kirka | 1 416 riksdaler |
| 1803–1805 | Ole Olsen Faren | Lein | 1 600 riksdaler |
| 1805–1823 | Mandrup v. Alstrup | Faren | 1 400 riksdaler |
| 1823–1860 | Jon Jakobsen Gjermstad | Alstrup | 953 spesiedaler |
| 1860–1868 | Hans Peter Jonsen Mikvoll | Gjermstad | 1 200 spesiedaler |
| 1868–1901 | Johan Kristian Jonsen | Mikvoll | 1 200 spesiedaler |
| 1901– | Martinus Olausen Leklem | Jonsen | 13 000 kr |
| Eide i 2 år | Peter Bruem | Leklem | 20 000 kr |
| –1923 | Martinus Olausen Leklem | Bruem | 27 000 kr |
| 1923–1925 | Ole Leklem | Bror | 52 000 kr |
| 1925 | Martinus Olausen Leklem | Bror | 54 000 kr |
| 1925–1933 | Johannes Pedersen By | Leklem | 54 000 kr |
| 1933–? | Jørgen Jørgensen Wekre | By | |
| N/A | Johannes Wekre | Far | |
| N/A | Jarle Wekre | Far | |
| N/A | Helene og Jens Høyem | Far |
Husmannsplasser på Nord-Hallem:[rediger | rediger kilde]
Fra 1800 til rundt 1870 fantes det en husmannsplass på Nord-Hallem, kjent som Myra. I 1872 ble det gjennomført et makeskifte mellom Nord-Hallem og Sør-Hallem, som resulterte i at husmannsplassene Myra og Støa (Angelbakken) byttet eiere. Oversikten inkluderer plassene basert på hvor de tilhørte etter makeskiftet i 1872.[1]
- Støa / Angelbakken. Dette er en meget gammel plass, som er nevnt så tidlig som først på 1600-tallet.[1]
- Gjalet / Hallem øvre (GNR. 35, BNR. 6). Gjalet er ingen gammel husmannsplass. Den ble bebygd ca. 1870, og det har værtbare en slekt på plassen fram til 1980-tallet.[1]
- Plassen / Uti-Plassa / Uti-Plassa / Ryeplassen. Husa lå øverst i Gjalplassen ca. 200m vest for Lyngåsheimen på samme side avveien.[1]
Fradelte bruk på Nord-Hallem:[rediger | rediger kilde]
- Haugan (GNR 35, BNR. 7)
Sør Hallem (Hallem Søndre)[rediger | rediger kilde]
Sør Hallem har gårdsnummer 34 og bruksnummer 1.
Eiendomsforholdene i middelalderen er noe usikre, men det ser ut som at Bakke kloster har vært i bildet med en liten part av eiendommen. Først på 1600-tallet var det en liten part odelsgods, men den er blitt overtatt av Kronen, for i 1650 eier den 1 spann og Bakke kloster 1 øre. Litt senere er det Kronen som eier det hele.[1]
| Årstall | Eier | Overtakelse fra | Pris v/overtakelse |
|---|---|---|---|
| ~1600 | Odelsgods | ||
| ~1650 | Bakke kloster/Kronen | ||
| ~1650–1754 | Krongods | ||
| 1754–1769 | Elling Jensen | Kronen | 265 riksdaler |
| 1769–1771 | Sivert Ellingsen | Far | 550 riksdaler |
| 1771–1787 | Jon Ellingsen | Bror | 550 riksdaler |
| 1787–1832 | Elling Jonsen | Far | 550 riksdaler |
| 1832–1860 | Åge Ellingsen | Far | 700 spesiedaler |
| 1860–1871 | Lorents Martinus Larsen | Svigerfar | 1 000 spesiedaler |
| 1871–1888 | Peter Theodor Holst | Lorents | 1 100 spesiedaler |
| 1888–1893 | Ola Five | Holst | |
| 1893–1896 | Peder Martin Landfald | Five | |
| 1896–1915 | Karl Jermstad | Landfald | |
| 1915–1923 | Johan Adolf Schei | Stefar | |
| 1923–1939 | Ole Andersen Segtnan | Schei | |
| 1939– ? | Arild Segtnan | Far | |
| N/A | Kirsten Lisa og Audun Fornes | Far | |
| N/A | Arve Fornes | Mor og far |
Husmansplasser på Sør Hallem:[rediger | rediger kilde]
- Gjalet - Sør-Hallems-Gjalet/Ellingplassen. Sør-Hallems-Gjale grenset mot nord til Nord-Hallems-Gjalet, nåværende Hallem øvre. Det er ingen opplysninger om plassen før i 1886 og den ble sist brukt i 1898.[1]
- Myra (GNR.34, BNR.3). Myra var en husmannsplass under Hallem Nordre frem til 1872, og det er kjent at plassene eksisterte allerede i 1784.[1]
Ner-Hallem (Hallem Nedre)[rediger | rediger kilde]
Sør Hallem har gårdsnummer 36 og bruksnummer 1.
Fra slutten av 1830-årene ble gården drevet som underbruk under Ekle, og i 1875 er gården oppført uten besetning og utsæd. Den ble da benyttet som sommerhamning til Ekle. Etter Johannes G. Monrads død arvet sønnen Anton B. Monrad alle hans gårder. Anton B. Monrad stykket Ner-Hallem opp i en del småbruk, og husmannsplas sene ble solgt til brukerne. Det som ble igjen, kjøpte eieren av Vester-Hallem.[1]
| Årstall | Eier | Overtakelse fra | Pris v/overtakelse |
|---|---|---|---|
| ?–1762 | Kronen | ||
| 1762– ? | Arnt Ellevsen | Kronen | 377 riksdaler |
| N/A | Jon Villumsen | ||
| 1794–1802 | Johannes Pedersen Leklem | Villumsen | |
| 1802–1807 | Peder Olsen Leklem | Pedersen Leklem | 2 000 riksdaler |
| 1807–1814 | Ole Pedersen Leklem | Far | |
| 1814–1814 | Johan Kristen Miiller (Verdalsbruket, Eier) | Pedersen Leklem | |
| 1814–1815 | Rasmus Parelius Drejer (Eier) | Miiller | |
| 1813–1818 | Lars Johnsen (Driver) | ||
| 1815–1821 | Vitenskapenes selskap Trondheim (Eier) | Drejer | |
| 1819–1823 | Ole Henriksen (Driver) | ||
| 1821 | Johs. G. Monrad (Eier) | Vitenskapenes s. | |
| 1830–1835 | Hagen Larsen (Driver) | ||
| N/A | Anton B. Monrad (Eier) | Far |
På Ner-Hallem fantes det flere husmannsplasser i løpet av 1700-tallet. I Hallemstøa bodde en husmann tidlig på 1700-tallet, og rundt 1750 var det seks husmenn på gården. Ifølge folketellingen fra 1801 var det fem husmenn på gården, men det er vanskelig å knytte noen av dem til en bestemt plass, da alle plassene samlet ble kalt Hallemsvald. Dette gjør lokaliseringen utfordrende.[1]
Husmannsplasser på Ner-Hallem:[rediger | rediger kilde]
- Støa (GNR.36, BNR. 8). Denne Støaplassen lå like nedenfor ved veien fra Hallemskorsen til Vistvik.[1]
- Hallemstøa / Støa a / Støa østre (GNR. 36, BNR. 19) Plassen befant seg der Støa nordre/østre ligger i dag, på venstre side av veien ved Leksdalsvannet når man kjører Støavegen. I folketellingen for 1865 ble denne plassen kalt Støa a.[1]
- Støa b / Hallemsvald. Det viser det seg at det tidligere var en Støa-plass der Narve og Elisabet Skrove bygde villaen sin. Tomten til denne plassen var synlig inntil nyveien mellom Hallem og Vistvik ble bygget i 1953.[1]
- Hallemsvald nedre / Tangen (GNR. 26, BNR. 14). I folketellingen fra 1875 ble plassen kalt Hallemsvald Nedre, og den lå på samme sted hvor husene på Tangen nå står.[1]
- Hallemsvedjan / Svedjan (GNR. 36, BNR. 16). Denne husmannsplassen lå trolig omtrent på samme sted hvor husene på Hallemsvedjan nå står.[1]
Fradelte bruk på Ner-Hallem:[rediger | rediger kilde]
- Hallem østre (GNR. 36, BNR. 2). Hallem Østre ble skilt ut ved en forretning 21. november 1884, og tinglyst i februar 1885. Selgeren var A. B. Monrad, og kjøperen Johannes Larsen, som fikk skjøte 1. desember 1885 og tinglyst 12. februar 1886. Eiendommen var den første som ble skilt ut fra Hallem Nedre, og utgjorde 40 dekar.[1]
- Hallemsenget (GNR. 36, BNR. 3). Hallemsenget ble delt fra samtidig med Hallem Østre og ble solgt sammen med Hallemsenget Nedre for 1092 kroner til Sivert Amundsen. Eiendommen dekker omtrent 65 dekar.[1]
- Haugli (GNR. 36, BNR. 4). Haugli ble fradelt i 1887 og solgt for kr 1.500.[1]
- Hallem lille (GNR. 36, BNR. 9). Hallem Lille ligger omtrent 100 meter rett sør for Hallemskorsen.[1]
- Hallemsaunet (GNR. 36, BNR. 10). Hallemsaunet ble skilt ut i 1887, og kjøperen var Ole Ludvig Johannesen.
- Myrvoll (GNR. 36, BNR. 11). Myrvoll ble skilt ut i 1887, og kjøperen var Martin Larsen. Eiendommen dekker omtrent 50 dekar.[1]
- Valum (GNR. 36, BNR. 18). Valum ble skilt ut i 1898, og de første brukerne var Elling Jakobsen og hans kone Margrethe Pettersdatter.[1]
- Hallager (GNR. 36, BNR. 22). Da hallem østre ble delt i 1901 tok brukerne av denne fradelte parten å kalte gården for Hallager.[1]
Vester-Hallem (Hallem Vestre)[rediger | rediger kilde]
Den 21. desember 1762 fikk Arnt Ellevsen og Elling Olsen kongelig skjøte på Nedre Hallem for 377 riksdaler, som ble tinglyst 15. august 1763. Gården ble delt likt mellom dem, slik at Stor-Hallem ble til Ner-Hallem og Vester-Hallem. Elling Olsen ble eier av Vester-Hallem. I 1892 kjøpte Martin Moe den delen av Ner-Hallem som ikke var utparsellert. Verdal kommune fradelt under eierskap i 1933 Planteskolen og en stor del av skogen i Haukåa før videresalg.[1]
Bjørnstjerne Bjørnson deltok på et stort folkemøte på Stiklestad 4. og 5. juli. Han og følget hans overnattet i kårstua på Hallem vestre. På denne tiden bodde rittmester Holst på Hallem søndre og var tydelig en av pådriverne for møtet. Ifølge Nordre Trondhjems Amtstidende:
«For Bjørnson og Vullum, der begge hadde sine fruer med,hadde rittmester Holst tinget betalende Bolig hos Hr. Handelsmand Sem paa Hallan.»[1]
Sør Hallem har gårdsnummer 36 og bruksnummer 6.
| Årstall | Eier | Overtakelse fra | Pris v/overtakelse |
|---|---|---|---|
| –1762 | Kronen | ||
| 1762–1769 | Elling Olsen | Kronen | 377 riksdaler |
| 1769–1769 | Inger Maria Bie | Olsen | 460 riksdaler |
| 1769–1862 | Trondheims lektorat og Verdal prestebord | Bie | |
| 1769–1783 | Elling Olsen (Bygsler) | 377 riksdaler | |
| 1783–1804 | Peder Ellingsen Auskin (Bygsler) | Svigerfar | |
| 1804–1809 | Johannes Pedersen Leklem (Bygsler) | Auskin | |
| 1804–1839 | Hermann Henrik Bay von Schultz (Bygsler) | Leklem | |
| 1839–1868 | Ole Ingebrigtsen Sehm (Bygsler, Eier 1862) | Bay von Schultz | |
| 1868–1884 | Anneus Kristian Jørgensen Aagaard | Svigerfar | |
| 1884–1890 | Mikal Andreassen Salberg | Aagaard | 14 700 kr |
| 1890–1916 | Martin Moe | Salberg | 14 000 kr |
| 1916–1918 | Erling Samdahl | Svigerfar | 30 000 kr + kår |
| 1918–1933 | Johan Kristoffer Moe | Svoger | 43 000 kr |
| 1933–1933 | Verdal kommune | Moe | 44 600 kr |
| 1933–1956 | Johan Peter (Petter) Lian | Verdal Kommune | 35 000 kr |
| 1956– ? | Svein Johan Lian | Far | |
| N/A | Karl Petter Lian | Far | |
| N/A | Johan Lian | Onkel |
Husmannsplasser på Vester-Hallem:[rediger | rediger kilde]
- Moen / Himmelen. I folketellingen fra 1865 har stedet navnet Moen, men senere ble det kjent som Himmelen, et navn som også er brukt på et kart fra 1813. Området hvor stedet lå, har blitt kalt Moan helt til vår tid, men selve stedet har alltid vært kjent som Himmelen. Det lå på høydedraget øst for vannverkets høydebasseng, 50 meter nord for den gamle veien fra Hallem over til Volhaugen.[1]
- Svedjan. Denne plassen lå midt i mellom Hallemsvedjan og Hallem vestre på venstre side av veien. Denne plassen har ikke eksistert så lenge (ca. 1881–1910)[1]
- Sveet / Kjerstenplassen. Denne plassen lå ovenfor og vestenfor Planteskolen på øvre side av den nåværende fylkesveien.[1]
Fradelte bruk på Vester-Hallem:[rediger | rediger kilde]
- Skogly (GNR.36 BNR. 28). I 1921 kjøpte Anton Moholt 4,5 mål jord fra Hallem Vestre og etablerte hjemmet Skogly.[1]
- Stiklestad Planteskole (GNR. 36, GNR. 30). Stiklestad planteskole ble skilt ut fra Hallem Vestre i 1939, og eiendommen var da på 143 dekar, hvorav 37 dekar var dyrket mark. Den eies av Inntrøndelag skogselskap.[1]
Gravfeltet i Hallemsmarka[rediger | rediger kilde]
Hallemsmarka har en enestående samling av fortidsminner fra eldre og yngre jernalder, 500 fvt. – 1030 evt. Gravfeltet er det største i Verdal og et av de største i Nord-Trøndelag. I alt er det registrert 80 gravhauger og flere av disse er svært store. Tre av gravhaugene er over 30 meter i diameter, hvorav den største er 40 meter i diameter og 6 meter høy. Antallet fortidsminner og størrelsen på gravhaugene vitner som stor makt og rikdom i området og flere høvdinger / personer med mye makt. Forskere antar at det bare var personer med en viss posisjon og status som ble gravlagt i store gravhauger. Jo høyere status, jo større gravhaug eller rikere gravgods.[5]
I 1921 ble gravfeltet kartlagt av Haakon Christiansen. Oppmålingen er nøyaktig og kan enkelt legges over et moderne satelittfoto. Kartet viser tydelig hvor mye som er forsvunnet av gravfeltet gjennom dyrking og hvor mye grustaket har blitt utvidet.[6]
Arkeologiske funn[rediger | rediger kilde]
Det eldste sporet av menneskelig tilstedeværelse i Verdal, en elghornhakke, ble oppdaget på Hallem og er estimert til å være 7 000–8 000 år gammel. I området langs ryggen og nedover skråningen mot sør finnes en rekke fortidsminner fra eldre og yngre jernalder (500 fvt. – 1030 evt.), noe som vitner om betydelig makt og rikdom.[4]
I boken "Heimer og folk i Stiklestad" beskrives det at det eldste sporet av mennesker i Verdal stammer fra Stiklestad, med en 7-8000 år gammel elghornhakke funnet på Hallem. Dette antyder at Verdals første jordbruker kunne ha vært fra Hallem. Området er rikt på fortidsminner fra forhistorisk tid, spesielt med en imponerende samling av gravhauger fra jernalderen i både Hegstadmarka og Hallemsmarka. Disse haugene og deres størrelse indikerer at området kan ha vært et viktig maktsentrum lenge før Slaget på Stiklestad i 1030.[1]
«.. kanskje valgte Olav da han kom tilbake til Norge i 1030 bevisst å gå mot dette maktsentret hvis han skulle ha noe håp om å vinne tilbake landet?.»[1]
Allerede i 1870 ble det første dokumenterte feltarbeidet på Hallemsmarka/Hallemsåsen utført av Karl Rygh. Han utførte utgravninger i 17 hauger og steinlegginger langs Hallemsåsen. Disse funnene ble rapportert i Aarsberetningen for 1870, men har ikke senere blitt systematisk behandlet. Rygh la merke til flere rekker eller samlinger av gravminner i området, noe som antyder at de kan tilhøre ulike perioder eller gårder. Han mente også at de gjenværende gravminnene i hans tid kun var en del av det opprinnelige gravfeltet som trolig hadde vært i bruk gjennom flere århundrer, kanskje helt tilbake til starten av jernalderen.[7]
Under Ryghs undersøkelser ble 6 runde steinlegginger studert, hvorav to inneholdt spor etter begravelser med ubrente bein og gjenstander fra førromersk jernalder. I tillegg ble 11 gravhauger av ulik størrelse og form undersøkt. De runde haugene inneholdt hovedsakelig begravelser fra eldre jernalder, spesielt med samlinger av brente bein og trekull. Flere av haugene avslørte rike begravelser fra romertid og folkevandringstid, inkludert sjeldne smykker, glassbeger, våpen, pels og tekstiler. To langhauger avslørte også spor etter begravelser fra yngre jernalder.[7]
Spesielt interessant var funnene i fire av gravhaugene, hvor et glassbeger fra Ukraina ble oppdaget. Glass hadde stor status på den tiden (200–400 e.Kr.), og det var betydningsfullt å bli begravd med et slikt objekt. Tekstilrester med fiskebeinsmønster ble også funnet, og gir innsikt i den tids veveteknikk og klesmote. Videre ble spesielle spenner oppdaget, inkludert en beltespenne med gullbelegg og en hakeformet spenne med en bredde på 8,5 cm. Andre funn inkluderte bruksobjekter som kniver, spydodder, skjoldbuler og skjoldhåndtak.[7]
I 1961 gjennomførte Sverre Marstrander en undersøkelse av gravminnene på Hallem Vestre etter melding om nye funn på feltet. Disse gravminnene, oppdaget under skogrydding, antas å være restene av fire steinlegginger som Rygh undersøkte i 1870. Det ble avtalt med grunneieren på den tiden at disse "steinkretsene" skulle forbli urørte for å markere det gamle gravfeltet på toppen av høyden.[7]
De to mest dokumenterte arkelogiske undesøkelsene i nyere tid er: Arkeologiske undersøkelser Hallemsmarka i 2008[7] og Arkeologiske undersøkelser Valum-Hallem i 2014[6].
Historiske kart over Hallem[rediger | rediger kilde]
Det finnes en del historiske kart over Trøndelag, og siden Hallem er ansett til å være et svært gammelt stedsnavn kan vi se at det er nevnt i flere gamle kart.
|
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x y z æ ø å aa ab ac ad ae af Moholt, Ottar; Ness, Solveig (2005). Verdalsboka: Bind, Heimer og folk i Stiklestad (PDF). Verdal Kommune v/Bygdeboknemnda. s. 325.
- ^ Schøning, Gerhard (1795). Gerhard Schøning Rejse til Stikkelstad (Danish). Christiania: Topografisk Journal for Norge. s. 71-73.
- ^ Musum, Einar (1930). Verdalsboka: Bind III, Gårds/slektshistorie (Norwegian). Trondheim: A/S NIDAROS OG TRØNDELAGENS TRYKKERI TRONDHJEM. s. 378.
- ^ a b c Brosjyre om Hegstad og Hallemsmarka. SNK og Verdal kommune.
- ^ visitinnherred. «HALLEMSMARKA - i et landskap av ruvende gravhauger». Besøkt 20. mars 2024.
- ^ a b Mokkelbost, Marte; Sauvage, Raymond (2014). «NTNU Vitenskapsmuseet arkeologisk rapport 2014/17 - Arkeologiske undersøkelser, Valum-Hallem, Verdal kommune». NTNU.
- ^ a b c d e Birgisdottir, Brynja Bjørk (2021). «Arkelogisk undersøkelse 2008 Hallemsmarka, haug 12» (PDF). NTNU.