Hồ Xuân Hương

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Hồ Xuân Hương

Hồ Xuân Hương (kinesisk 胡春香, pinyin Hú Chūnxiāng; født 1772, død 1822) var en vietnamesisk poet som skrev med chữ nôm, født på slutten av Lê-dynastiet. Hương regnes som en av de viktigste litterære personene i landets historie, og kalles for «nôm-poesiens dronning».

Hun antas å ha vært gift minst to ganger, siden diktene hennes henviser til to forskjellige ektemenn; Vinh Tuong, en lokal tjenestemann, og Tong Coc, en noe høyere rangert tjenestemann. For Tong Coc var hun en annenrangs kone – en konkubine – en rolle hun tydeligvis ikke var fornøyd med («som tjenestekvinnen, men uten betalingen»). Dette ekteskapet varte imidlertid ikke lenge, siden Tong Coc døde seks måneder etter bryllupet deres.

Resten av livet bodde hun i et lite hus nær Hồ Tây i Hanoi. Hun livnærte seg som lærer, og må ha reist en del, da det finnes dikt av henne om flere steder i nordlige Vietnam.

Siden de fleste av hennes verker var skrevet på chữ nôm hjalp hun til med å høyne vietnamesiskens status til et litterært språk. Det har imidlertid blitt funnet dikt av henne skrevet på klassisk kinesisk, så hun var ikke en purist.

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Anonym (2006). Outstanding Vietnamese Women Before the 20th Century. The Gioi Publishers.
  • Hoa Bang (1982). Ho Xuan Huong, nha tho cach mang. uten stedsangivelse.