Grevelingendemningen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Grevelingendemningen (ned.: Grevelingendam) forbinder BruinisseSchouwen-Duiveland i den nederlandske provinsen Zeeland med Oude TongeGoeree-Overflakkee i Zuid-Holland. Den er 6 km lang, og stenger forbindelsen mellom den tidligere fjorden Grevelingen og Krammer. Grevelingendemningen er den fjerde av fjorten demninger som inngår i Deltaprosjektet (ned.: Deltawerken). Den er en sekundær demning som først og fremst ble bygget for å forhindre at strømmen ble for sterk i Zijpe når Brouwersdemningen ble bygget. Fra starten i 1958 frem til den offisielle «åpningen» av demningen og riksvei N59 som forbinder provinsene 1. april 1965 hadde syv år gått. Grevelingendemningen ble åpnet av minister van Aartsen.

Ved byggestart var Grevelingendemningen Nederlands lengste demning. For å realisere den ble ulike byggemetoder tatt i bruk. På grunn av forholdene måtte den deles i tre ulike deler: fra Bruinisse til Oude Tonge er det først smalt og dypt, deretter kommer sandbanken som kalles Plaat van Oude Tonge og det siste stykket er bredt og grunt. Teknisk sett ville man begynne med å gjøre sandbanken høyere, så skulle caissons stenge den første, dype delen, før den grunne delen ved Oude Tonge delvis ville bli stengt ved at man la en demning av betongblokker. Til slutt ville en sluse og bro bli anlagt ved Bruinisse. For å transportere betongblokkene til rett sted, ble en kabelbane bygget.

Design og konstruksjon[rediger | rediger kilde]

På «skrivebordsstadiet» hadde man fire ulike muligheter for plassering av demningen. Løsningen som ble valgt var basert på tre problemstillinger:

  • Hvorfor bygges demningen på dette stedet?
  • Hva vil byggingen koste?
  • Er stedet optimalt plassert med hensyn til trafikken mellom Schouwen-Duiveland og Goeree-Overflakkee?

Løsning 1 og 2 hadde tre store ulemper: demningen ville måtte passere over tre dype deler av Grevelingen; den ville bli for lang i forhold til kostnadene forbundet med byggingen og den ville bli bygget på et sted der vannstrømmene stadig varierte. Dette siste kunne føre til at fjordbunnen under demningen kunne bli skylt bort. Løsning nummer to hadde fordelen at Oude Tonges havn ikke ble berørt av demningen. Den tredje løsningen var kortere og også billigere enn de to første da den gjorde bruk av en sandbanke (Plaat van Oude Tonge). Den fjerde muligheten var en variant av den tredje, men her ville det bli bygget to demninger i steden for en. Etter å ha overveiet konsekvenser og kostnader ble den tredje løsningen valgt, den var den billigste og korteste.

Sluse og bro[rediger | rediger kilde]

Grevelingensluis ligger ved Bruinisse. Man forventet at den ville bli brukt først og fremst av fiskebåter, mindre transportskip, fritidsbåter og transporter til Brouwersdemningen som skulle bygges etter at Grevelingendemningen var ferdig. Størrelsen, 125 x 16 meter og en dybde på 5,5 meter, ble basert på transportene til Brouwersdemningen da man ikke ventet større skip enn disse. Slusen er bygget i armert betong, med dører av stål. I dørene er det et antall luker som kan åpnes slik at vannet fremdeles kan strømme mellom Grevelingenmeer og Krammer.

På samme sted ble også en bro bygget, demningen skulle tjene som veiforbindelse Zeeland og Zuid-Holland. Broen er 14,25 meter bred, der 11 meter er reservert for biler og 3,25 for syklister. Broens underside ligger 6,5 meter over havnivå, slik at den ikke trenger åpnes mer enn strengt tatt nødvendig. Den ble tatt i bruk 18. juni 1962.

Senere, i 1984, ble Flakkeese Spuisluis anlagt ved Oude Tonge. Denne ble satt inn i demningen for å gjøre det mulig å regulere vannstanden i Krammer, slik at oversvømmelser (for eksempel ved mye nedbør) kan unngås.

Minnesmerke[rediger | rediger kilde]

På sørsiden av demningen, på grensen mellom Zeeland og Zuid-Holland, står fremdeles et av ankerpunktene for kabelbanen. I 1994-'95 ble det renovert i regi av et antall bedrifter, og 19. januar 1995 ble det overdratt til Rijkswaterstaat (det nederlandske direktoratet for offentlige arbeider og vannforvaltning).

Ekstern lenke[rediger | rediger kilde]