Markiezaatskade
| Markiezaatskade | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land |  Nederland | ||
 Markiezaatskade 51°28′03″N 4°13′51″Ø | |||
Markiezaatskade (no.: Markgrevskapets kai) er en mer enn 4 kilometer lang sekundær demning i Deltaprosjektet (ned.: Deltaplan) som strekker seg fra østsiden av slusene i Kreekrakdemningen på Zuid-Beveland i den nederlandske provinsen Zeeland til Molenplaat ved Bergen op Zoom i Noord-Brabant. Det var to grunner til at demningen som ligger parallelt med Oesterdemningen ble bygget: for det første måtte den sørge for at det var enklere å stenge Oesterdemningen når den var ferdig, og for det andre sørger den for at vannstrømningen i Schelde-Rijnkanalen ikke blir for sterk. Forberedelsene til byggingen ble startet 23. desember 1980, og 2. januar 1981 tok arbeidet til.
Byggingen støtte på flere problemer, i løpet av natten mellom 10. og 11. mars 1982 slo springflo en 150 meter bred bresje i en del av den allerede byggede vestlige demningen. For å beskytte høyspentmastene, ble åpningen tettet provisorisk med betongblokker som ble senket i den. For å kunne tette åpningen permanent ble bresjen først gjort100 meter bredere slik at vannets strømning skulle ha mindre innflytelse på arbeidene. Videre hadde man også problemer med grunnforholdene. For eksempel sank stadig vekk sanden som skulle danne demningen ned i sjøbunnen, bunnen var ikke fortettet nok til å tåle den ekstra vekten. 20. mars 1983 var demningen ferdig.
Sammen med Philipsdemningen, Bathse spuisluis og Oesterdemningen faller dette komplekset under det som kalles kompartimenteringsarbeidene. Disse ble anlagt for å forhindre at sand- og leirebanker (ned.: schorren og slikken) skulle komme til å lide når tidevannet ikke lengre hadde fritt spill i Oosterscheldes delta. I motsetning til Philipsdemningen og Oesterdemningen skiller ikke Markiezaatskade saltvann og ferskvann, både Zoomsjøen og Markiezaatssjøen er ferskvannssjøer. De står i forbindelse med hverandre via en «sluse» som sørger for at vannet kan sirkulere mellom dem. Markiezaatssjøen (ned.: Markiezaatsmeer) er en kunstig innsjø som oppstod øst for Markiezaatskade, i et område som etter sankt Felix-oversvømmelsen 5. november 1530 ble stående under vann. Området kom etter dette til å hete Verdronken land van het Markiezaat van Bergen op Zoom – «Markgrevskapet Bergen op Zooms druknede land». Mellom 1530 og 1868 var området en del av deltaet der elven Schelde gikk over i Nordsjøen. I 1868 ble området en del av Oosterschelde da Kreekrak ble stengt. Markiezaatssjøen har blitt et av Nederlands største våtmarksområder.
Demningen består av fem deler fra sør til nord:
- en demning som forbinder Markiezaatskade med sørsiden av Molenplaat
- en del av demningen (1100 meter) som er høyere enn resten
- en lavere del på 400 meter
- et 800 meter langt stykke som kalles sluitkade, da denne åpningen ble stengt kunne vann ikke lengre strømme gjennom demningen
- en lavere del på 1900 meter.
Vannkvaliteten[rediger | rediger kilde]
Det er viktig at vannet er av god kvalitet, ikke bare på grunn av at innsjøen brukes til vannsport, men også fordi den har en viktig rolle som drikkevannsbuffer for området rundt. Ved stor nedbør, brukes den til å bufre overflatevann fra Noord-Brabant, mens man ved tørke henter vann herfra. Det er ikke til å unngå at små mengder saltvann strømmer inn i Markiezaatssjøen vie Kreekrakslusene og Philipsdemningen selv om disse er utrustet med spesielle sluser som skiller saltvann fra ferskvann. Bathse spuisluis ble bygget for å pumpe salt- eller forurenset vann tilbake til Westerschelde fra Zoomsjøen (Markiezaatssjøen) og Volkerak.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- om Markiezaatskade (engelsk)