Grete Kvalheim

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Grete Kvalheim
Født2. aug. 1960Rediger på Wikidata (63 år)
BeskjeftigelseSkribent Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge
UtmerkelserJohn I. Alvheims ærespris (2012)

Grete Kvalheim (født 2. august 1960) er en norsk forfatter og foredragsholder, politiker og stifter av organisasjonen DIXI. Etter at hun fikk ideen om å starte DIXI ressurssenter for voldtatte, ble hun foreningens første leder. Hun debuterte i 1992 med boken Å leve etter overgrepet. I den siste utgaven av boken har tidligere justisminister Odd Einar Dørum en omtale av Grete Kvalheim. Hun har skrevet flere fagbøker om forebygging av seksuelle overgrep og pårørendeomsorg ved kriser og katastrofer.

I 2012 mottok hun John Ingolf Alvheims Ærespris for sitt arbeid med å hjelpe voldtatte og deres pårørende (John I. Alvheims ærespris).[trenger referanse]

Grete Kvalheim etablerte i 1999 selskapet Aktiv Beredskap AS, og var daglig leder der frem til 2008. Hennes spesialfelt er pårørendeomsorg i en krisesituasjon. Hun har i over 30 år arbeidet innen beredskap og krisehåndtering i både oljesektoren (12 år i Saga Petroleum) og kommunal og privat næring.[trenger referanse]

Siden 2015 har Grete Kvalheim vært aktiv politiker i Stavanger Fremskrittsparti. Fra 2024 som fast medlem av Stavanger bystyre, Stavanger kommunes klagenemd, Utvalg for kultur, idrett og samfunnsdialog (UKIS) samt flere styrer. I tillegg er hun leder for Stavanger Forliksråd II.

I 2005 etablerte hun Bokstav Forlag, der hun er daglig leder.

I over 30 år har Grete Kvalheim drevet forebyggende arbeid mot seksuelle overgrep rundt i hele landet. Hun driver nå nettsiden https://www.nettsmarting.no/, der man finner informasjon, råd og veiledning om forebygging av digitale seksuelle krenkelser og overgrep. Informasjonen er rettet både mot elever, foreldre, lærere og andre voksne som har ansvar for barn og unge.

Grete Kvalheim har vært medlem av følgende regjeringsoppnevnte utvalg:

  • 2002 – 2004 Kriminalitetsforebyggende Råd (KRÅD)
  • 2007 – 2008 Voldtektsutvalget – NOU 2008:4
  • 2002 – 2003 Kvinnevoldsutvalget – NOU 2003:31
  • 1996 – 1997 Seksuallovbruddsutvalget – NOU 1997:23

Bibliografi[rediger | rediger kilde]