Gresk-romersk bryting

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Gresk-romersk bryting er en av flere internasjonale stilarter innen amatørbryting, jfr. det internasjonale bryteforbundet, FILA.

Klassisk stil bryting og gresk-romersk bryting er synonyme begrep, i Norge. Denne stilart og fristil-bryting utgjør olympisk bryting.


Historie[rediger | rediger kilde]

Helleristninger og hulemalerier, antatt å være 15 000 til 20 000 år gamle funnet i Sør-Europa, viser brytere i de samme posisjoner som under nåtidens OL.

Bryting var den siste, viktigste og avgjørende begivenheten i den populære femkamp-øvelsen (pentathlon) under antikkens olympiske leker. Lister over olympiske brytemestre finnes siden 708 f.Kr.. En av de mer kjente greske bryterne var filosofen Platon som vant mange mesterskap som ung. Navnet Platon ble han først gitt i kraft av sin brytersuksess; Platon betyr brede skuldre. I dag brukes fortsatt de samme grepene som egypterne benyttet og beskrev på tempelvegger såvel som faraoenes gravkamre for 5 000 år siden.

Stilarten gresk-romersk har vært OL-gren siden 1896. I Norge er stilarten utøvd siden 1890-tallet, og det første Norgesmesterskap ble avholdt i 1910.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Man kan avgjøre en kamp ved at en av en presser begge skuldrene til en motstander, i matten; «fallseier».

Bryteren får også poeng for å utføre visse grep. Man kan oppnå 1,2,4 eller 5 poeng for å ha utført et grep/kast. Disse bestemte grepene og teknikkene for fall og kast reduserer sjansene for skade på motstanderen. Bryteren oppnår gevinst fra sin styrke, list og smidighet.

Dette i motsetning til andre kampsporter, der man bryter ned en motstander ved å skade en eller flere ganger i løpet av en kamp.

Moderne utstyr bidrar til at bryting sjelden skader utøverne. Moderne utstyr inkluderer brytematter og evt. tannbeskytter og øre-beskyttere. ( Såkalte «blomkål-ører» er en type skade som har forekommet fra tid til annen innen brytesport.)

I OL og NM, så konkurrer ikke kvinner, i denne stilarten.

Regler[rediger | rediger kilde]

Det er forbudt ...

  • ... å presse albue eller kne inn i motstanderens mage eller underliv.
  • ... å holde motstanderen i drakten.
  • ... å klamre seg til, eller holde i, matten.
  • ... for en bryter å snakke, hvis omgangen ikke er ferdig.

Forbudte teknikker[rediger | rediger kilde]

  • Å bryte imot ledd ( engelsk : joint locks). F.eks. en bryter kan bidra til at ett albue-ledd til motstander beveger seg. Når leddet ikke kan bevege seg lenger, er det ikke tillatt å bruke kraft i mot leddet.
  • Strupetak.
  • Grep om hodet med begge hender.
  • Å støte en motstander som står i brostilling mot matta.
  • Det er forbudt å presse en brostilling i hodets retning.
  • Å gripe en motstander nedenfor hoftene, eller å klemme ham med beina.
  • Bruke bena aktivt (spenne ben, sparke eller låse).
  • Å bryte på underarmene mer enn 90 grader.
  • Hel nelson

Tillatte grep/kast[rediger | rediger kilde]

Kvart nelson, fra brev-kurset til Farmer Burns (1912)
Halv nelson.
Ulovlig grep: hel nelson.
  • Hode-fall grep :
Begynnelsen på grepet (inngangen): En hånd har et grep på nakken til motstander. Den andre hånden har et grep på motstanders arm. Gir ikke poeng,før et evt. godkjent kast er utført,der skuldre berører matten.
  • Halv nelson
  • Kvart nelson
  • Livtak og omvendt livtak
  • Flyvende mare
  • «Back-hammer»

En brytekamp består av 3 omganger à 2 minutter (1/2 min. pause) for junior (18 til 20 år) og seniorer, med en forlenging ved poengdeling på maksimalt 3 minutter. For gutter/jenter opp til 17 år består kampen av 3 omganger à 1.30 minutter, med forlenging på maksimalt 2 minutter. I aldersgruppene Ungdom (15-17år), Junior (17-19år) og Senior (20+) for menn bryter utøverne 1 minutt såkalt stående bryting, etter 1 minutt blåser dommeren og den utøveren med færrest poeng må ned i parterre, hvor motstanderen kan få feste et omvendt livtak. Utøveren under må da unngå å bli slått poeng på. Hvis den underliggende utøveren unngår å bli slått poeng på etter 1/2 minutt, vil han bli tildelt et poeng for å straffe den utøveren som mislyktes i sin situasjon. Utøverene bytter deretter hvem som starter over og under i parterre, og de samme reglene gjelder. Etter en omgang blir det markert med en kloss hvilken bryter som vant omgangen og en ny omgang begynner på 0-0. Leder man en omgang med 6 poeng før tiden på omgangen er ute, vinner man omgangen. Den første bryteren som vinner 2 omganger, vinner kampen.

Konkurranse-bryting har ingen øvre aldersgrense ( i motsetning til knockout-sport )

Bryting er delt opp i årsklasser fra 9 år og oppover, samt delt inn i vektklasser. Det er ingen øvre aldersgrense for bryting.

Utbredelse i Norge[rediger | rediger kilde]

I Norge er det registrert 30 bryteklubber ( inkludert fristil-bryting ).

Kolbotn IL er ledende mht. antall OL-, VM-, EM- og NM-medaljer, foran Kristiansund AK (35) og BK Atlas (31).

Mestere[rediger | rediger kilde]

Fra Norge:

Nordiske medaljer i OL[rediger | rediger kilde]

  • Norge:
  • Sverige: 20 gull-, 17 sølv-, og 19 bronsemedaljer
1912: Sølv: Anders Ahlgren. 1984: Bronse: Frank Andersson. 2000: Gull: Mikael Ljungberg
  • Finland: 18 gull-, 21 sølv-, og 19 bronsemedaljer
  • Danmark: 2 sølv-, og 6 bronsemedaljer

Bryting som yrke[rediger | rediger kilde]

Brytere med proff-kontrakt, inkluderer Anders Rønningen og Thomas Rønningen.

Turneringer[rediger | rediger kilde]

Organisasjoner[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


sportsstubbDenne sportsrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.