Grace Hopper

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Grace Murray Hopper
Grace Murray Hopper
Hopper i januar 1984
Født 9. desember 1906
New York City, New York, USA
Død 1. januar 1992 (85 år)
Arlington, Virginia, USA
Kallenavn «Amazing Grace»
Troskap USA Amerikas forente stater
Tjenestetid 1943–1966, 1967–1971, 1972–1986
Rang US-O7 insignia.svg Kontreadmiral
Enhet Flag of the United States Navy.svg United States Navy
Utmerkelser Defense Distinguished Service ribbon.svg Defense Distinguished Service Medal
Legion of Merit ribbon.svg Legion of Merit
Meritorious Service ribbon.svg Meritorious Service Medal
American Campaign Medal ribbon.svg American Campaign Medal
World War II Victory Medal ribbon.svg World War II Victory Medal
National Defense Service Medal ribbon.svg National Defense Service Medal
22px Armed Forces Reserve Medal with two Hourglass Devices
Naval Reserve Medal ribbon.svg Naval Reserve Medal

Grace Hopper 1984

Grace Murray Hopper (født 9. desember 1906 i New York City i New York, døde 1. januar 1992 i Arlington County i Virginia) var en amerikansk dataforsker og offiser (kontreadmiral) i United States Navy. Hun var en av dataverdenens pionerer. Hun var den først programmereren av kalkulatoren Harvard Mark I. Hun utviklet også den første kompilatoren for et programmeringsspråk.[1] På grunn av sine bragder og offisersgrad blir hun noen ganger referert til som «Amazing Grace».

Tidlige liv og utdannelse[rediger | rediger kilde]

Hopper ble født Grace Brewster Murray i New York City. De 12 første skoleårene gikk hun på privatskolen Hartridge School i Plainfield, NJ. Hun giftet seg med Vincent Hopper (Ph.D. i engelsk som i mange år var styreformann i engelskavdelingen ved NYU) i 1930, men de ble skilt i 1945. Hun ble uteksaminert Phi Beta Kappa fra Vassar College med Bachelorgrad i matematikk og fysikk i 1928. Hun fortsatte sin utdannelse ved Yale University, hvor hun tok en Mastergrad i de samme fagene i 1930. I 1934 fikk hun en Ph.D. i matematikk. Hennes tese het New Types of Irreducibility Criteria.[2] Hopper startet å undervise i matematikk ved Vassar i 1931, og i 1941 var hun blitt «associate professor».

UNIVAC[rediger | rediger kilde]

I 1949 ble Hopper ansatt i Eckert-Mauchly Computer Corporation og gikk inn i teamet som utviklet UNIVAC I. Tidlig på 1950-tallet ble selskapet kjøpt opp av Remington Rand og det var mens hun jobbet for dem som hennes opprinnelige kompilatorarbeid ble gjort. Kompilatoren var kjent som «A kompilatoren» og den første versjonen var A-0. Senere versjoner ble utgitt kommersielt som kompilatorene ARITH-MATIC, MATH-MATIC og FLOW-MATIC.

COBOL[rediger | rediger kilde]

Hun returnerte senere til US Navy hvor hun arbeidet med valideringsprogramvare for programmeringsspråket COBOL og dens kompilator. COBOL ble definert av CODASYL komiteen som utvidet hennes FLOW-MATIC språk med noen ideer fra IBMs tilsvarende programmeringsspråk, COMTRAN. Det var hennes ide at programmer kunne bli skrevet i et språk som var nærmere engelsk enn maskinkode eller programmeringsspråk som var tett opp til maskinkode (slik som assemblerkode) som var det normale på den tiden. Det kan godt sies at COBOL var basert i stor grad på hennes filosofi.

Standarder[rediger | rediger kilde]

På 1970-tallet pionerte hun implemetasjonen av standarder for testing av datasystemer og komponenter, mest signifikant for tidlige programmeringsspråk som FORTRAN og COBOL. US Navys påpasselighet med å etterleve disse standardene førte til en samordning av programmeringsspråkenes dialekter hos de større dataprodusentene. På 1980-tallet ble disse testene og deres offisielle administrasjon ble overtatt av National Bureau of Standards (NBS) som idag er kjent som National Institute of Standards and Technology (NIST).

Pensjonering[rediger | rediger kilde]

Hopper ble pensjonert fra US Naval Reserve med graden kommandørkaptein i slutten av 1966. Hun ble kalt tilbake i aktiv tjeneste i august 1967 for en seksmåneders periode som resulterte i forlengelse på ubestemt tid. Hun ble pensjonert igjen i 1971, men ble spurt om å komme tilbake til aktiv tjeneste igjen i 1972. Hun ble forfremmet til Kaptein i 1973 av Admiral Elmo R. Zumwalt, Jr..

Etter at Rep. Philip Crane så henne i et mars 1983 innslag av 60 Minutes, kjempet han for H.J.RES.341 en resulosjon i United States House of Representatives som førte til hennes forfremmelse til Commodore ved spesiell presidentutnevning.[3] I 1985 ble graden Commodore omdøpt til Rear Admiral, Lower Half (Kontreadmiral). Hun ble pensjonert (ufrivillig) fra US Navy 14. august 1986. En fest ble avholdt i Boston ombord på USS «Constitution» for å feire hennes pensjonering. Hopper ble beæret med Defense Distinguished Service Medal, som er den høyeste æresbevisningen som USAs forsvarsdepartement kan gir for tjeneste ikke i strid. Ved hennes pensjonering var hun den eldste offiser i United States Navy, og ombord på det eldste skipet i United States Navy.[4]

Hun ble da ansatt som seniorkonsulent ved Digital Equipment Corporation, en stilling som hun hadde til sin død i 1992 i en alder av 85.

Hun ble begravet med fulle militære æresbevisninger på Arlington National Cemetery. I 1994 ble hun innvotert i Kvinnenes æresgalleri i USA.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Richard L. Wexelblat, ed. (1981). History of Programming Languages. New York: Academic Press. ISBN 0-12-745040-8. 
  2. ^ G.M. Hopper and O. Ore, New types of irreducibility criteria, Bull. Amer. Math. Soc. 40 (1934) 216
  3. ^ «Rear Admiral Grace Murray Hopper, USN». Biographies in Naval History. United States Navy Naval Historical Center. Besøkt 28. mai 2007. «...at the age of 76, she was promoted to Commodore by special Presidential appointment....» 
  4. ^ UPI (15. august 1986). «Computer Whiz Retires from Navy». Detroit Free Press. s. 4A.