Gildeskål prestegjeld
Gildeskål prestegjeld var et prestegjeld tilhørende Bodø domprosti. Det omfattet sogn i Gildeskål kommune i Nordland fylke, og hovedkirken var Gildeskål hovedkirke.
Gildeskåls kirkesogn er nå en del av Gildeskål kirkelige fellesråd, og underlagt Bodø domprosti i Sør-Hålogaland bispedømme i Den norske kirke.
Historikk[rediger | rediger kilde]
Gildisskáli sókn[1] (norrønt) har sin opprinnelse fra kristningen av landet.[2] Gildeskål prestegjeld går tilbake til førreformatorisk tid, da det var behov for å tilpasse den kirkelige inndelingen til folketallet og bosetningsmønsteret etter Svartedauden.[3] I Reformatsen 1589 hadde Gildskaalens Præstegjeld en kirke som skulle betjenes av en prest.[4]
Beiarn kirke på Moldjord ble vigslet i 1724, men det er ikke klart om Beiarn samtidig ble eget sogn. Fra 1747 er det bevart egen kirkebok for Beiarn sogn, som ved kgl.res. av 3. mars 1856 ble utskilt som eget Beiarn prestegjeld.[5][6]
Gildeskaal prestegjeld dannet grunnlaget for Gildeskaal formannskapsdistrikt, som ble opprettet i 1837.[7]
Ved kgl.res. av 29. september 1879 ble det tillatt å bygge en ny trekirke på prestegårdens grunn, og det ble tillatt å bygge kirke på Saura for beboerne i Nordfjordens og Beiarfjordens distrikter. Ved kgl.res. av 28. oktober 1882 ble det bestemt at Saura kapellkirke skulle ha 200 sitteplasser og det skulle anlegges en gravplass der. Ved kgl.res. av 23. september 1887 ble det tillatt å anlegge en hjelpekirkegård for oppsitterne på gårdene Mevik, Grimstad, Storvik og Finnes på gården Meviks grunn. Bedehuset Emmaus på gården Mevik ble ved kgl.res. av 25. januar 1908 vigslet til gudstjenestlig bruk og det skulle det holdes seks gudstjenester årlig.[6] Gildeskål prestegjeld lå opprinnelig under Nord-Helgeland prosti, inntil det ved kgl.res. av 25. juni 1971, ble bestemt at det skulle overføres til Bodø domprosti, gjeldende fra 1. januar 1972.[8]
Fra 2004 ble prestegjeldene som administrativ enhet faset ut av Den norske kirke, og fra 2012 gikk de også ut av lovverket.[9]
Menigheter[rediger | rediger kilde]
Prestegjeldet hadde ved sin avvikling følgende menigheter:[10]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Dietrichson, L. (Lorentz) (1888). Sammenlignende Fortegnelse over Norges Kirkebygninger i Middelalderen og Nutiden. Malling. s. 120.
- ^ Haugen, Odd (2000). Narvik og kirken. Narvik menighetsråd. s. 14.
- ^ Hamre, Anne-Marit (1983). Trondhjems reformats 1589 ; Oslo domkapittels jordebok 1595. Norsk historisk kjeldeskrift-institutt. s. 77-93. ISBN 8270612960.
- ^ Skånlund, Einar B. (1933). Saltamålet. Aschehoug. s. 9.
- ^ a b Prestegjeld og sogn i Nordland, arkivverket.no
- ^ Kommune- og fylkesinndelingen i et Norge i forandring. no#: Statens forvaltningstjeneste, Seksjon Statens trykking. 1992. s. 364-70. ISBN 8258302612.
- ^ «Nordlandsposten 1971.09.07». Norge;Nordland;;Bodø;;;;. 7. september 1971. s. 4.
- ^ Fornyings-, administrasjons-og kirkedepartementet (20. desember 2011). «Endringer i gravferdsloven og kirkeloven». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 5. mars 2023.
- ^ «Kirkelig enheter og endringer i prosti og menigheter». docplayer.me. Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS. 2009. Besøkt 5. mars 2023.