Gerardo Bianchi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gerardo Bianchi
Født1220-åreneRediger på Wikidata
Torrile
Død1. mars 1302Rediger på Wikidata
Roma
BeskjeftigelseKatolsk prest Rediger på Wikidata
Embete
Utdannet vedUniversità degli Studi di Parma[1]
Universitetet i Bologna
GravlagtLaterankirken

Gerardo Bianchi (født 1220/1225 i Gainago ved Torrile nær Parma, død 1. mars 1302 i Roma) var en italiensk erkebiskop og kardinal.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Gerardo Bianchi studerte ved Universitetet i Parma. Han var kannik i Parma, apostolisk protonotar eller auditor for apostoliske brev og ble utnevnt til auditor litterarum contradictarum i 1276.

Bianchi ble kreert til kardinal av pave Nikolaus III på konsistoriet den 12. mars 1278, og fikk som tittelkirke Santi XII Apostoli.

Han var apostolisk legat i Frankrike i 1278. Kardinal Bianchi deltok i konklavet 1280-1281, der pave Martin IV ble valgt, deltar ikke på konklavet av 1285 (valg av pave Honorius IV) og deltok i konklavene 1287-1288 (valg av pave Nikolaus IV), av konklavet 1292-1294 (valg av pave Cølestin V) og konklavet 1294 (valg av Bonifatius VIII).

I 1297 var han dekan for kardinalkollegiet og legat på Sicilia flere ganger, i 1282, og i 1283 og innimellom til i 1299-1301, og var en sentral person som forsøkte å få slutt på Den sicilianske vespers krig som hadde startet 30. mars 1282 med en stor massaker i Palermo.

Han døde i Roma den 1. mars 1302, og ble gravlagt i Lateranbasilikaen.[2]

Bianchi er grunnleggeren av abbediet Valserana.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ www2.fiu.edu[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Lorenzo Cardella, Memorie de' cardinali della Santa Romana Chiesa II (Roma 1793), s. 17. Vincenzo Forcella, Inscrizioni delle chiese di Roma VIII (Roma 1876), s. 17, no. 20.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • S. Sägmüller, Die Thätigkeit und Stellung der Kardinäle bis Papst Bonifaz VIII., historisch und canonistisch untersucht und dargestellt (Freiburg i. B. 1896).
  • Bernhard Pawlicki, Papst Honorius IV. Eine Monographie (Münster 1896).
  • Otto Schiff, Studien zur Geschichte Papst Nikolaus' IV. (Berlin 1897) (Historische Studien 5).
  • Heinrich Finke, Aus den Tagen Bonifaz VIII. Funde und Forschungen (Münster i. W. 1902).
  • O. Cartellieri, Peter von Aragon und die sizilianische Vesper (Heidelberg 1904).
  • R. Sternfeld, "Das Konklave von 1280 und die Wahl Martins IV. (1281)," Mitteilungen des Instituts für Österreichische Geschichtsforschung 21 (1910), pp. 1–53.
  • E. H. Rohde, Der Kampf um Sizilien in den Jahren 1291-1302 (Berlin and Leipzig 1913).
  • Peter Herde, Colestin V (1294) (Peter vom Morone): Der Engelpapa (Stuttgart, 1981).
  • Steven Runciman (1960), The Sicilian Vespers Cambridge: Cambridge University Press.
  • Pietro Maria Silanos (2008). Gerardo Bianchi da Parma. La biografia di un cardinale duecentesco. Parma: Università degli Studi di Parma, Dottorato di ricerca in Storia, XXI Ciclo (2007–2008).