Georges Darboy
| Georges Darboy | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 16. jan. 1813[1][2][3][4] Fayl-Billot | ||
| Død | 24. mai 1871[1][2][3] (58 år) Paris | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, katolsk prest (1836–), katolsk teolog, erkebiskop, katolsk biskop (1859–) | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Frankrike[5] | ||
| Gravlagt | Notre-Dame de Paris | ||
| Utmerkelser | Ridder av Æreslegionen (1860)[6] Offiser av Æreslegionen (1863)[6] Storoffiser av Æreslegionen (1868)[6] | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Georges Darboy (født 16. januar 1813 i Fayl-Billot i departementet Haute-Marne i Frankrike, drept 24. mai 1871 i Paris) var en fransk katolsk prest, etterhvert biskop av Nancy og så erkebiskop av Paris. Han var del av en gruppe prominente gisler som ble henrettet rett før Pariserkommunen av 1871 ble slått ned.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Georges Darboy ble født i nærheten av Langres som sønn av krydderhandlere. Han studerte med gode resultater ved presteseminaret i Langres, og ble presteviet i 1836. Han ble overført til Paris som alimonisar for Henrik IVs kollegium, og ble honorærkannik ved Notre Dame, domkirken i Paris. Han ble nær venn av erkebiskop Affre og hans etterfølger erkebiskop Sibour.
Biskop, erkebiskop[rediger | rediger kilde]
Han ble utnevnt til biskop av Nancy i 1859, og i januar 1863 ble han elevert til erkebiskop av Paris.
Georges Darboy var en ivrig tilhenger av biskoppelig uavhengighet i gallikanske forstand, og engasjerte seg i en kontrovers med Roma ved sin iherdige forsøk på frata jesuittene og andre religiøse ordener deres jurisdiksjon innen hans bispedømme. Pave Pius IX lot ham ikke ble kardinal, og refset ham for has liberalisme i et brev som antagelig ikke var ment for offentliggjørelse.
Han er også kjent for sin opposisjon i 1868 mot Jacques-Paul Migne, og forbød ham å fortsette sin videreføring av sin forleggervirksomhet etter at hans forlagshus brant ned, og nektet ham å feire offentlig messe.
Under Første Vatikankonsil holdt han kraftfullt fast ved biskopenes rettigheter, og var en klar opponent mot dogmet om pavens ufeilbarlighet, noe han fant inopportunt og stemte i mot. Etter at dogmet var blitt antatt, var han imidlertid blant de første til å erklære sin tilslutning til det.
Den fransk-prøyssiske krig, pariserkommunen[rediger | rediger kilde]
Etter etter hans hjemkomst til Paris ble byen endevendt på grunn av den fransk-prøyssiske krig. Hans opptreden gav ham høy aktelse; han var aktiv ved å organisere hjelp for de sårede, ble standhaftig på sin post under beleiringen, og avslo å søke tilflukt fra Pariserkommunens herjinger.
Den 4. april 1871 ble han arrestert av kommunardene og holdt som gissel i fengselet Mazas. Derfra ble han senere flyttet til La Roquette-fengselet da hæren avanserte mot hovedstaden fra Versailles. Den 24. mai ble han skutt på gårdsplassen i fengselet, sammen med flere andre prominente gisler. Henrettelsene var beordret av Théophile Ferré, som selv så ble henrettet av den franske regjering etter Kommunens fall.
Darboy ble gravlagt etter en høytidelig seremoni på det offentliges bekostning den 7. juli. Han var den tredje erkebiskop av Paris som led en voldelig død mellom 1848 og 1871.
Verker[rediger | rediger kilde]
- Œuvres de Saint Denys l'Aréopagite (1845).
- Les Femmes de la Bible (1846–1849).
- Les Saintes Femmes (1850).
- Lettres à Combalot (1851).
- Jérusalem et la Terre Sainte (1852).
- L'Imitation de Jésus-Christ (1852).
- Statistique Religieuse du Diocèse de Paris (1856).
- Saint Thomas Becket (1858).
- Du Gouvernement de Soi-même (1867).
Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Giovanni Francesco Albani (1720-1803) *1760
- Kardinal Carlo Rezzonico den yngre (1724-1799) *1773
- Kardinal Antonio Dugnani (1748-1818) *1785
- Erkebiskop Jean-Charles de Coucy (1746-1824) *1790
- Kardinal Gustave-Maximilien-Juste de Croÿ-Solre (1773-1844) *1820
- Biskop Charles-Auguste-Marie-Joseph Forbin-Janson (1785-1844) *1824
- Kardinal François-Nicholas-Madeleine Morlot (1795-1862) *1839
- Kardinal Georges Darboy (1813-1871) *1859[7]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b www.senat.fr[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b GeneaStar, GeneaStar person-ID darboygeorg[Hentet fra Wikidata]
- ^ Léonore database, Léonore LH//658/48, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Det tyske nasjonalbibliotekets katalog, GND-ID 117622508, besøkt 29. november 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Léonore database[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.catholic-hierarchy.org darboy, lest 23. februar 2022
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Joseph A. Doulon (1889). Histoire de la Vie et des Œuvres de Mgr. Darboy. Paris: Librairie Poussielgue Frères.
- J. Guillermin (1888). Vie de Mgr. Darboy. Paris: Bloud & Barral.
- Sandra Horvath-Peterson (1982). "Abbé Georges Darboy's 'Statistique Religieuse du Diocèse de Paris' (1856)," The Catholic Historical Review, Vol. 68, No. 3, pp. 401–450.
- Philip M. Katz (1994). "'Lessons from Paris': The American Clergy Responds to the Paris Commune," Church History, Vol. 63, No. 3, pp. 393–406.
- Reuben Parsons (1901). "The Clerical Victims of the Commune of 1871." In: Studies in Church History, Vol. VI. New York: Fr. Pustet & Co., pp. 85–110.
- Lewis C. Price (1915). Archbishop Darboy and Some French Tragedies, 1813-1871. London: George Allen & Unwin.
- Ernest Alfred Vizetelly (1914). My Adventures in the Commune, Paris, 1871. London: Chatto & Windus.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Georges Darboy – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
| Forgjenger: François-Nicholas-Madeleine Morlot |
Erkebiskop av Paris |
Etterfølger: Joseph-Hippolyte Guibert |