Generativ grammatikk

Generativ grammatikk er i teoretisk lingvistikk en mengde regler som forutser nøyaktig hvilke kombinasjoner av ord som utgjør grammatikalske setninger. Generativ grammatikk tar derfor mest hensyn til et språks syntaks, men de fleste tilnærminger omfatter også en modell for å forutsi morfologien.

Den generative grammatikken oppsto med arbeidene til Noam Chomsky på begynnelsen av 1950-tallet.

Rammeverk

Det er en rekke ulike tilnærminger til generativ grammatikk. Dette er ei liste over de viktigste:

• Transformasjonsgrammatikk (TG)
  • Standardteorien (Standard Theory, ST)
  • Den utvidede standardteorien (Extended Standard Theory, EST)
  • Den korrigerte utvidede standardteorien (Revised Extended Standard Theory, REST)
  • Prinsipp- og parameterteorien (Principles and Paremeters Theory, P&P)
    • Styrings- og bindingsteorien (Government and Binding Theory, GB)
    • Minimalistprogrammet (Minimalist Program, MP)

• Ikke-transformasjonsgrammatikker (monostratiske grammatikker)
  • Relasjonell grammatikk (Relational Grammar, RG)
  • Leksikals-funksjonell grammatikk (Lexical-Functional Grammar, LFG)
  • Generalisert frasestrukturgrammatikk (Generalized Phrase Struture Grammar, GPSG)
  • Hodedrevet frasestrukturgrammatikk (Head-driven Phrase Structure Grammar, HPSG)
  • Kategoriell grammatikk (Categorial Grammar)
  • Tresammenslåingsgrammatikk (Tree-adjoining Grammar)