Geggen Mauno
Geir Bjarne «Geggen» Mauno (født 1963 i Hammerfest) er en norsk rockemusiker (sang, gitar og munnspill). Han er i hovedsak kjent i Finnmark fra en rekke besetninger og utgivelser.[1] I 1984 var han en av deltakerne Trond-Viggo Torgersens ungdomsdokumentar Nesten voksen.
Ungdomstiden og musikklivet i Hammerfest [rediger]
I tenårene deltok Geir B. Mauno i det lokale musikklivet i Hammerfest som vokalist og låtskriver. Han var i hovedsak inspirert av 60- og 70-tallets rock og hadde bl.a. Bob Dylan og Rolling Stones som forbilder. Hans aller første plateproduksjon var i 1981, da han ga ut en singelplate sammen med det lokale amatørbandet Radiolux. Singelplatens hymne om Hammerfest by «Oh What a Place» slo godt an lokalt. Bandet holdt sammen et par år og avholdt flere konserter i byens ungdomsmiljø. Geir Mauno forlot Radiolux i 1982 og ble vokalist i det semiprofesjonelle bandet Brassica Club Band. «Geggen» hadde ukentlige opptredener på restauranten Brassica i Hammerfest i 80-årene sammen med dette bandet. Etter noen år som vokalist i Brassica Club Band begynte han å gi ut egne LP-er med eget band.
Utgivelser [rediger]
- Geggen & Samlebandet, Fabrikken (1988)
- Høst (1992)
- Gammelgutta (1992)
- Svarte natta (1993)
- Geggen Mauno Band, Synd (1999)
- Geggen Mauno, Måne over Hammerfest(studio)/I levende live (konsert) (2003)
- Ensom ulv (2005)[2]
Referanser [rediger]
- ^ geggenmauno.com
- ^ Ensom ulv fra Hammerfeste anmeldt i groove.no