Geggen Mauno
| Geggen Mauno | |||
|---|---|---|---|
| Født | Geir Bjarne Mauno 7. juli 1963  Hammerfest | ||
| Død | 24. nov. 2017 (54 år) | ||
| Beskjeftigelse | Musiker | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Musikalsk karriere | |||
Geir Bjarne «Geggen» Mauno (1963–2017)[1][2] var en norsk rockemusiker og visesanger fra Hammerfest. Med sine mange sanger på dialekt og sine mange albumutgivelser, var han en vesentlig artist og inspirator i sin hjemby, og samtidig en velkjent artist i resten av Finnmark. Han hadde også lyttere i andre deler av landet, selv om han stort sett turnerte i sitt hjemfylke.
Historikk[rediger | rediger kilde]
I tenårene deltok Mauno i det lokale musikklivet i Hammerfest som vokalist og låtskriver. Han var i hovedsak inspirert av 60- og 70-tallsrock og hadde da blant andre Bruce Springsteen og Rolling Stones som forbilder. I tillegg var han sterkt påvirket av 70-tallets punk- og new wavebølge i England, etter sommerferier i Brighton i 1978-79. Det påstås at det var Mauno som bragte pønken til Hammerfest, da han startet sitt første band og byens første pønkeband, The Legs, i 1979. Hans aller første plateproduksjon var i 1981, da han ga ut en selvfinansiert singel som vokalist i det lokale popbandet Radiolux, som fikk mye oppmerksomhet i hjembyen. Singelen hadde som A-side Maunos egen låt "Oh What A Place".
Radiolux holdt sammen et par år og avholdt flere konserter i byens ungdomsmiljø. Samtidig startet Mauno pønkebandet Norzink sammen med Fritz Rune Stjørdal. Mauno forlot både Radiolux og Norzink i 1983 for å bli vokalist i Brassica Club Band, som var et velrennomert lokalt bluesrock-band som underholdt jevnlig på byens utesteder.
I 1984 var han en av deltakerne Trond-Viggo Torgersens ungdomsdokumentar Nesten voksen.
Maunos første band under eget navn var «Geggen and the Crew», som startet i 1984, og var aktive fram til 1988. Dette ble hans gjennombrudd som låtskriver på norsk, og flere av låtene skrevet i denne perioden ble senere gitt ut på Maunos album.
Utgivelser[rediger | rediger kilde]
- Trangt & Jævli! (MC, 1988)
- Geggen & Samlebandet: Fabrikken (LP, 1988)
- Geggen & Samlebandet: Høst (MC, 1992)
- Gammelgutta (MC, 1992)
- Svarte natta (CD, 1993)
- Geggen Mauno Band, Synd (CD, 1999)
- Måne over Hammerfest (studio) / I levende live (konsert) (CD, 2003)
- Ensom ulv (CD, 2005)
- Kvinner og Menn (CD, 2009)
- 9650 (CD, 2014)
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Lund, Rolf Edmund (26. november 2017). «Musikkmiljøet hyller Geggen». altaposten.no (norsk). Besøkt 2. mai 2024.
- ^ «iFinnmark - Geggen Mauno er død». www.ifinnmark.no (norsk). Besøkt 25. november 2017.