Geggen Mauno

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Geir Bjarne «Geggen» Mauno (født 1963 i Hammerfest) er en norsk rockemusiker (sang, gitar og munnspill). Han er i hovedsak kjent i Finnmark fra en rekke besetninger og utgivelser.[1] I 1984 var han en av deltakerne Trond-Viggo Torgersens ungdomsdokumentar Nesten voksen.

Ungdomstiden og musikklivet i Hammerfest [rediger]

I tenårene deltok Geir B. Mauno i det lokale musikklivet i Hammerfest som vokalist og låtskriver. Han var i hovedsak inspirert av 60- og 70-tallets rock og hadde bl.a. Bob Dylan og Rolling Stones som forbilder. Hans aller første plateproduksjon var i 1981, da han ga ut en singelplate sammen med det lokale amatørbandet Radiolux. Singelplatens hymne om Hammerfest by «Oh What a Place» slo godt an lokalt. Bandet holdt sammen et par år og avholdt flere konserter i byens ungdomsmiljø. Geir Mauno forlot Radiolux i 1982 og ble vokalist i det semiprofesjonelle bandet Brassica Club Band. «Geggen» hadde ukentlige opptredener på restauranten Brassica i Hammerfest i 80-årene sammen med dette bandet. Etter noen år som vokalist i Brassica Club Band begynte han å gi ut egne LP-er med eget band.

Utgivelser [rediger]

  • Geggen & Samlebandet, Fabrikken (1988)
  • Høst (1992)
  • Gammelgutta (1992)
  • Svarte natta (1993)
  • Geggen Mauno Band, Synd (1999)
  • Geggen Mauno, Måne over Hammerfest(studio)/I levende live (konsert) (2003)
  • Ensom ulv (2005)[2]

Referanser [rediger]