Gaulosen naturreservat og landskapsvernområde

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Gaulosen naturreservat, Leinøra naturreservat, Gaulosen landskapsvernområde
Verneform ramsarområde, naturreservat, landskapsvernområde
Vernetema elvemunning, trekkfugl, tindved
Areal 2,6
Kommune Trondheim, Melhus
Opprettet 1983
Gaulosen naturreservat, Leinøra naturreservat, Gaulosen landskapsvernområde ligger i Sør-Trøndelag
Gaulosen naturreservat, Leinøra naturreservat, Gaulosen landskapsvernområde
63°20′N 10°15′ØKoordinater: 63°20′N 10°15′Ø

Samlebegrepet Gaulosen naturreservat og landskapsvernområde omfatter de tre verneområdene Gaulosen naturreservat[1], Leinøra naturreservat[2] og Gaulosen landskapsvernområde[3], alle i Gaulas utløp Gaulosen i Trondheim og Melhus kommuner. Verneområdene ble opprettet i 1983, etter at Leinøra hadde vært fredet separat siden 1971.

I nesten direkte tilknytning til landskapsvernområdet ligger også Lauglolia naturreservat (opprettet 2001)[4] og Apoteket naturreservat (opprettet 1987)[5].

Området er en del av Trondheimsfjorden våtmarkssystem og er et Ramsarområde. Vernebegrunnelsene var både generelle, knyttet til at Gaulosen er det eneste elveoset i Trøndelag som ikke er påvirket av menneskelig aktivitet og inngrep, og spesielle, knyttet til vern av enkeltarter, landskapstyper og rasteplasser for trekkfugler. Da Leinøra naturreservat ble opprettet i 1971 var det eksplisitt for å verne en stor forekomst av tindved, og ei grusøre, en landskapstype skapt av løsmasseavsetninger fra elva.

Det utvidede verneområdet som ble etablert i 1983 skal ivareta flere botaniske vernebehov, både arter og landskapstypen. Arter som fjørekoll, strandrug, saltsiv, rødsvingel, engkvein, gåsemure, hvitkløver og tindved finnes i området. Området er dessuten rasteplass for trekkende våtmarksfugler, og hekkeområde og overvintringsområde for flere arter. Over 200 forskjellige fuglearter er registrert i området, og mer enn 40 av disse hekker i området. Karakterarter er store flokker av kortnebbgås og grågås.

Referanser[rediger | rediger kilde]