Gaston Eyskens

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Gaston Eyskens
Født 1. april 1905
Lier (Belgia)
Død 3. januar 1988 (82 år)
Leuven
Yrke Økonom og politiker
Parti CVP-PSC
Premierminister i Belgia
(1) 1949–1950
(2) 1958–1961
(3) 1968–1973
Forgjenger (1) Paul-Henri Spaak
(2) Achille Van Acker
(3) Paul Vanden Boeynants
Etterfølger (1) Jean Duvieusart
(2) Théodore Lefèvre
(3) Edmond Leburton

Gaston François Marie, Vicomte Eyskens (født 1. april 1905 i Lier, død 3. januar 1988 i Leuven) var en belgisk økonom og kristendemokratisk politiker for CVP-PSC, kjent som landets premierminister (statsminister) i tre perioder fra 1949 til 1973.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Eyskens var utdannet økonom og fra 1931 var han professor i sosialøkonomi ved Katholieke Universiteit Leuven. Siden 1939 var han medlem av det belgiske parlamentet for kristendemokratene. Han var flere ganger finansminister for Belgia (1945, 1947-1949 og 1965-1966), og i perioden 1947 til 1949 var han leder for Den internasjonale bank for gjenoppbygging og utvikling (IBRD). Eyskens var også visestatsminister i perioden 1948-1949, og økonomiminister i 1950.

I årene 1949-1950, 1958-1961 og 1968-1973 var han premierminister i Belgia, der han er spesielt ble konfrontert med større ideologiske og lingvistiske konflikter, som kontroversen over den eventuelle tilbakekomsten for Leopold III i 1950. Den andre statsministerperioden var preget av selvstendigheten til Belgisk Kongo og den såkalte «Skolekrigen» i 1958. I hans tredje periode forsøkte han å løse de regionale motsetningene i Belgia ved hjelp av føderaliseringspolitikk, i tillegg til at denne perioden var preget av saken som gjaldt splittelsen av Universitetet i Leuven i 1970.

Hans sønn Mark Eyskens var for øvrig Belgias premierminister under perioden 6. april 1981 til 17. desember 1981.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Eerste minister: Gaston Eyskens, besøkt 22. april 2010

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]