Gørvel Fadersdatter (Sparre)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Øverst på bildet leses: FRV GØRVEL FADERSDATTER TIL GIEDSKE. Maleri forestillende Gørvel Sparre fra Lund domkirke

Gørvel Fadersdatter (Sparre) (født på Hjulsta i Uppland i 1517, årstallet 1509 er også oppgitt, død på Börringekloster i Skåne 20. april 1605) var en svensk-dansk godseier og lensmann.

Hun var datter til Fader Nilsson (Sparre) til Hjulsta og Ängsö (død 1520) og Bodil Knutsdotter (Tre Rosor) fra Norge.

Hun ble gift i 1532 med den svenske riksråd Peder Nilsson Grip (1507–1533), og i 1534 med den danske riksråd Truid Gregersen Ulfstand (1487–1545) og i 1547 med den danske riksråd Lave Brahe (1500–1567). Hun fikk ett barn; Nils Ulfstand, (1535–1548), som døde av pest under en utenlandsreise med sin stefar.

Godseier[rediger | rediger kilde]

Gørvel Fadersdatter ble tidlig foreldreløs, og arvet store gods av begge foreldrene. Hun arvet 200 gårder i Norge og Danmark da moren døde. Moren var av den store Giskeætten i Norge. Hennes morfar var Knut Alvsson, som arvet jordeiendommene fra sin mor Magnhild Oddsdatter. Knut Alvsson gjorde i samarbeid med svenskene opprør mot den danske unionskongen Hans. I forbindelse med dette ble han drept i 1502. På grunn av sin motstand mot kongen og fordi han ikke hadde sønner, ble eiendommen inndratt til den danske kronen. Dette var den største jordeiendommen i Norge på den tiden. Den ble senere gitt tilbake til hans barnebarn Gørvel Fadersdatter.

Varberg slott[rediger | rediger kilde]

I forbindelse med sitt andre ekteskap flyttet hun fra Sverige til Varberg slott i Halland, der hennes mann Truid Gregersen Ulfstand var lensmann. Under grevefeiden ble hun i fra 1535 holdt fanget i 14 måneder på Varberg slott. Gørvel ble tvunget til å bestride mange juridiske krav på sine eiendommer fra norske og svenske slektninger samt fra sine stebarn. På 1530-talet fikk hun den danske kongen utnevnt til sin formynder for å beskytte sine interesser. Fra sønnens død i 1548 utøvde hun full kontroll over sine gods. I 1574 avsto hun fra å kreve tilbake kronens lån på 8 000 daler og ble da lensmann på Verpinge hovedgård (Trolleberg), og i 1582 mottok hun lenene Börringekloster, Frosta herred samt et par mindre len i bytte mot 250 av sine norske gårder. I 1586 og 1599 gav hun enda flere norske gårder til kronen, i alt 600, fordelt på de tre norske godsene Nordenfjelds; Giskegodset, Finnegodset og Bjarkøygodset og i 1601 gjorde hun den danske monarken Fredrik II til arving av alle sine danske og svenske gods. Hennes svenske gods hadde blitt konfiskert under den nordiske sjuårskrigen 1563-1570, men ble gitt tilbake i 1603 ved det dansk-svenske grensemøtet i Flakkebäck. Hun var fra 1530-tallet til sin død en ofte og velsett gjest ved det danske hoffet, og mottok som enke ofte kongen som gjest. Hun bodde fortrinnsvis på Börringekloster i Skåne, der hun tok imot adelige jenter for oppfostring.

Omdømme[rediger | rediger kilde]

Riksråd Lave Brahe og Gørvel Sparre avbildet på gravsten i i Lund Domkirkes krypt

Gørvel Fadersdatter sies å ha vært både dyktig og forstandig, med ambisjoner om å: «lära sig att räkna som en fogde, snickra som en snickare, tänka som en professor, rita hus som en arkitekt och odla som en jordbrukare». Hun sies å ha lykkes med dette, blant annet tegnet hun Torups slott i Skåne. Hun forvaltet aktivt sine gårder ved hjelp av dyktige forvaltere og ombudsmenn. Til Norge kom hun bare en gang.

Hun ble begravd utenfor Lunds domkyrka, og hadde gravkor inne i kirken, men graven ble flyttet ut på 1920-talet. Hun ses avbildet på en gravsten sammen med ektefellen Lave Brahe, i domkirkens krypt. En ring som ble funnet i hennes grav finnes i dag på Skokloster slott.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Sparre, Gjørvel (Gjørrild) Fadersdatter i Carl Frederik Bricka, Dansk biografisk Lexikon (1. utgave, 1902)
  • S.H. Finne-Grønn: Gørvel Fadersdatter (Sparre), Norsk biografisk leksikon V (Oslo 1931), ss. 144-146.
  • Poul Colding: Sparre, Gørvel (Gjørvel, Gjørrild) Fadersdatter, Dansk biografisk leksikon (2. utg.), XXII (Kbh. 1942), ss. 337-339.
  • Thure Månsson: (Sparre), Görvel Fadersdotter, Svenska Män och Kvinnor, 7 (Stockholm 1954), s. 134.
  • Hans Gillingstam: Sparre av Hjulsta och Ängsö, Äldre svenska frälsesläkter. Ättartavlor, I:2 (Stockholm 1965), s. 191-198, særlig s. 195, Görvel Fadersdotter.
  • Thelma Jexlev (Poul Colding): Sparre, Gørvel (Gjørvel, Gyrvel) Fadersdatter, Dansk biografisk leksikon, 3. utg., 13 (Kbh. 1983), ss. 585-586.
  • Kjeldeskriftfondet ved Per-Øivind Sandberg: Gørvel Fadersdatters regnskap over Giske og Giskegodset 1563, Kjeldeskriftfondet (Oslo 1986), ss. 4-9.
  • Dansk Kvindebiografisk Leksikon